Jubileum

Mingus-musikk

Hundreåring: Jazzgiganten Charles Mingus jubilerer – verden applauderer.

Chris Monsen
CHARLIE SPELLER BASS: Her i Antibes, på Juan Les Pins Jazz Festival, juli 1960. FOTO: EBBE WRAE/JP JAZZ ARCHIVE/GETTY IMAGES JP Jazz ArchiveCHARLIE SPELLER BASS: Her i Antibes, på Juan Les Pins Jazz Festival, juli 1960. FOTO: EBBE WRAE/JP JAZZ ARCHIVE/GETTY IMAGES JP Jazz Archive

Det var bare én Charles Mingus. Men på sett og vis var det også mange versjoner av ham. Like fullt er alle variantene umiskjennelig Mingus. «I am large, I contain multitudes», som Walt Whitman skrev. Ofte tolket som et bilde på USA, men passende, også, på en kjempe som Charles Mingus.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.