Kronikk

Filantropi, noe for Norge?

Det er på å tide med en realitetsbehandling av medfødt rikdom i Norge. Arv bør følges av forpliktelser.

NOE Å STREKKE SEG ETTER: Vi må finne nye forbilder for å få fart i omfordelingen her i Norge, mener Runar Døving. Her ser vi Bill Gates og Bono, som gjerne gir milde gaver fra sine overskudd. © FOTO: OLIVIER CHASSIGNOLE, AFP/NTB OLIVIER CHASSIGNOLENOE Å STREKKE SEG ETTER: Vi må finne nye forbilder for å få fart i omfordelingen her i Norge, mener Runar Døving. Her ser vi Bill Gates og Bono, som gjerne gir milde gaver fra sine overskudd. © FOTO: OLIVIER CHASSIGNOLE, AFP/NTB OLIVIER CHASSIGNOLE

Arv og filantropi er en blindsone i Norge. Årsaken er sannsynligvis det som kalles kognitiv dissonans mellom to ulike idealer: På den ene siden mener vi at alle er like og har samme muligheter. På den andre siden fødes noen med privilegier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det holder ikke å skylde på kapi­ta­lismen.

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.