DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Bistand

Korttenkt å kutte FN-sambandet

Regjeringens budsjettkutt til FN-sambandet setter en unik kunnskapsinstitusjon i fare. Dette er uforståelig og uklok politikk fra regjeringen. I en tid preget av krig i Europa, og svekket tillit til demokrati og internasjonalt samarbeid, trenger vi mer kunnskap om FN, folkeretten og globale løsninger – ikke mindre. Likevel risikerer vi nå å svekke en av de viktigste aktørene som formidler nettopp denne kunnskapen til folk i hele landet. Kuttet rammer spesielt lærere og skoleelever, men også det norske demokratiet som helhet. Hvert år møter FN-sambandet over 100.000 unge mennesker gjennom sitt arbeid i skolen. Tilbudene bidrar til å gjøre komplekse internasjonale spørsmål forståelige og relevante. De gir innsikt i hvorfor internasjonale regler og institusjoner betyr noe, spesielt for et lite land som Norge. Kunnskap om FN og folkeretten er ikke bare et spørsmål om utenrikspolitikk.

Antisemittisme

Den siste pogromen

Henryk Blaszczyk var åtte år gammel og var endelig kommet hjem til Kielce, midt imellom Kraków og Warszawa. Han møttes av sine sinte foreldre som hadde meldt ham savnet til politiet ettersom han hadde vært borte i tre dager uten å si hvor han skulle. Foreldrenes reaksjon gjorde ham redd og målløs. Det var da faren stilte ham spørsmålet. «Har jødene tatt deg?». Henryk visste ikke hva han skulle si.

Fiske

Bærekraft, rytme og torsk

Havet blir varmere, og skreien tilpasser seg. Da holder det ikke å justere kvoter. Skal verdens største torskebestand forbli bærekraftig, må forvaltningen bygge på den biologiske rytmen som gjennom generasjoner gjorde bestanden robust. Klassekampen og journalist Ole M. Rapp peker på at stigende havtemperatur i Barentshavet kan være en viktig forklaring på den svake utviklingen for skreien. Det er en viktig observasjon. Men klimaendringene er bare én del av bildet.