DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Jan Borgen
Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Dorota Gluch
Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.

Gro Byrkjeland