DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø