DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Chat control

Vi må si nei til masse­over­våkning

Meldingen du sender kjæresten i kveld. Bildet av utslettet du sender til din mor. Spørsmålet du ikke tør stille høyt, men tør skrive. Alt dette kan bli skannet hos tjenester som Gmail, Snapchat og Instagram, uten at du er mistenkt for noe og uten at en domstol har gitt tillatelse. Fredag fortalte NRK om Chat Control, EU-ordningen som åpner for skanning av privat digital kommunikasjon. Ordningen er EØS-relevant og kan bli norsk rett. Allerede i september fortsetter forhandlingene om «Chat Control 2.0», som blant annet innebærer at innholdet på telefonen din skannes før meldingene krypteres og sendes. Intensjonen er edel.

Gyda Oddekalv
Eu

Ein heilt ny taktikk frå NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO er no klar med ny taktikk; få vekk EØS og styra oss inn i EU-medlemskap. Det blir ikkje enkelt. Planen bygger på ei utbreidd mistyding; at vi ikkje får handla med EU-landa utan EØS-avtalen. Det er ikkje rett. Noregs handel med EU-landa blir regulert etter frihandelsavtale frå 1973; ein svært god avtale for alle partar, som gjeld med eller utan EØS. Tilsvarande avtalar sikrar handelen med land som seinare er blitt EU-land. EØS fører inn EU-reglar på viss område, men er ingen handelsavtale. Ein del av desse reglane er greie og kunne vi laga sjølv; andre er meir problematiske, slike som oljedirektivet og straumunionen. I dag er EU-medlemskap noko anna enn det var i 1994.

Anders M. Andersen
Arkitektur

Dårlig, hva er det?

Tor Inge Hjemdal fra Design og arktitektur Norge (DOGA) stiller et viktig spørsmål i Klassekampen 17. august: Hvorfor bygges det så mye dårlig? Han viser til en ny undersøkelse der tre av fire arkitekter og over halvparten av utbyggerne mener det bygges for mye med «lav arkitektonisk kvalitet». Han hopper dog over et mer grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet? Skal kommunene stille tydeligere krav, utbyggerne prioritere kvalitet og arkitektene sikre den gjennom hele byggeprosessen, må vi ha en forståelse av hva denne «kvaliteten» er. I en studie vi gjorde, fant vi ingen felles forståelse av arkitektonisk kvalitet. Planleggerne fant heller ikke hjelp i lover og forskrifter. I en senere gjennomgang av regjeringens arkitekturstrategi fant vi mye av det samme.

Bengt Andersen