DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arbeidsliv

«Kvifor kan vi ikkje ha langhelg kvar helg?»

«Yes! No er det langhelg!» Det har eg hatt gleda av å seie to helger på rad i mai. Helgene har eg fylt med avslapping, trening, gitarspeling og kvalitetstid med venner, familie og folk eg er glad i. Etter ein god pause er ein meir motivert og har meir energi til å ta fatt på veka som kjem. I tillegg fører langhelgene til meir tid med familie og venner. Noko mange hadde hatt godt av. Derfor lurer eg på kvifor vi ikkje kan ha langhelg kvar helg. Korleis få ned sjukefråværet og få fleire i arbeid? Eg trur verken løysinga er dårlege ordningar for dei sjuke eller at dei som slit skal få det endå hardare.

Jakob Sande Haugset
Kunst

Behov for Nasjo­nal­gal­le­riet

Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette. Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg.

Dag Solhjell
Fotball-vm

Bom, Josimar

Betyr folkerett ingenting? Marius Liens innlegg 30. mai føyer seg inn i en lang vestlig tradisjon hvor all vekt legges på menneskerettigheter. I den logikken kan angrep på eller økonomisk trakassering av andre nasjoner aksepteres så lenge det skjer fra nasjoner med et visst demokrati og hvor menneskerettigheter til en viss grad respekteres. Dette er fremdeles Vestens begrunnelse for at amerikanske eller israelske overgrep mot andre nasjoner kan tolereres. Det er bra å kritiskere menneskerettighetsbrudd i Qatar, men det blir utrolig skjevt når amerikanske forbrytelser mot andre nasjoner overhodet ikke telles med. Det selvforherligende Europa står i fare for å bli marginalisert i møtet med det globale sør hvis vi ikke klarer å balansere folkerett og menneskerettigheter bedre.

Jan Olav Gjelten