DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Melkøya

Halt­brek­ken som illu­sjonist

SV stemte også for havvind, skriver SVs nestleder Lars Haltbrekken i Klassekampen 16. februar. De vil også «få bygget et gasskraftverk i Hammerfestregionen som fanger og lagrer CO₂-utslipp». Dette gis som forklaring på SVs snuoperasjon i Melkøya-saka, og Haltbrekken angriper i innlegget Rødt for å motarbeide klimamålene. Men hvem er «vi» som skal bygge havvind og forurensingsfritt gasskraftverk på Melkøya? NVE sa høsten 2025 nei til konsesjon for havvindprosjekt ved Goliat-feltet, der det var søkt om seks havvindturbiner à 15 MW hver, til sammen installert effekt på 90 MW. NVE har også avvist å gå videre med de tidligere foreslåtte havvindfeltene utafor Nord-Troms og Finnmark.

Jens Ingvald Olsen
Kulturkanon

La oss knabbe eierskapet til kultur­de­batten!

3. mars skal Stortinget avgjøre om Norge skal få en kulturkanon. Forslaget kommer fra Høyre, frontet av blant andre Ola Svenneby. Forslaget har møtt forutsigbar motstand fra venstresiden, med påstander om at det er unødvendig, byråkratisk og ekskluderende. Høyresiden har langt på vei tatt eierskap til debatten om norsk kultur. Når venstresiden avviser dette forslaget, forsterkes eierskapet, mens venstresiden blir stående på sidelinjen. Men høyresiden eier verken kulturen eller debatten. Med sitt fokus på fellesskap, burde venstresiden heller omfavne diskusjonen om norsk kultur, verdier og felles referanser.

Jonas Maas Nilsen
Private helsetjenester

At noe er lov, betyr ikke nødven­digvis at det er klokt

I Klassekampen 16. februar forsøker lederen av For Velferdsstaten, Linn Herning, å fremstille NHO Geneo som den sentrale trusselen mot velferdsstaten. Herning hevder blant annet at NHO Geneo kun styres av kommersielle interesser. Det er feil. Vi representerer både ideelle og kommersielle virksomheter. Deres mål er at innbyggerne skal få de beste helse- og omsorgstjenestene, med kvaliteten velferdsstaten har bestemt at tjenestene skal ha, og til en pris som gjør systemet bærekraftig. Det er dette våre medlemmer leverer på.

Reidar Holst Christensen