DebattReligion

Tro er ikke bare en privatsak

Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd
HJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-MoftyHJELP FRA OVEN: For mange mennesker på flukt fra krig og krise er troen svært viktig. Kirker og trossamfunn kan bidra til å skape trygghet, skriver forfatteren. Her fra en gudstjeneste i Lviv. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB Nariman El-Mofty

På Dagsnytt 18 onsdag 13. april nærmest fnyste direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, av tros- og livssynssamfunn som ressurs i integreringsarbeidet. Men smeller vi religiøs tro ned i fotnotene, underordnet merkelappen «dypt personlig og privat», går vi glipp av trossamfunns potensial til å lette flyktningers overgang til samfunnet. Kriser kan håndteres på mange måter – og alle redskaper som kan lette menneskers situasjon bør tas i bruk. Religiøs tro er et av de redskapene vi har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kraftproduksjon

Elektri­sitet frå sol- og vindkraft er ferskvare

Det er nå ein diskusjon om Noreg skal satse på kjernekraft eller vindkraft på land eller til havs. Mange ytrar seg som om dette er to likeverdige måtar for å produsere elektrisitet. Slik er det nok ikkje. Elektrisiteten frå vindkrafta må bli bruka når vinden bles, medan kjernekraft kan produsere uavhengig av været og vere meir tilpassa behov. Stort sett all elektrisitet som blir produsert, må bli bruka i same tid. Grunnen til det er at det berre er avgrensa mengde som kan bli lagra. Riktig nok kan noko bli lagra i batteri og som hydrogen, men dette krev både mykje energi og eit stort forbruk av materiale.

Magne Vågsland
Eldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere. Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1.

Jørund Høie Skaug og Stine Rebekka Aksnes
Nysnø

Kortsiktig børslogikk

Me har hatt ein diskusjon om Nysnø med Raudt i fleire veker no. Det sentrale poenget deira har vore at Nysnø taper pengar. I Klassekampen 17. april skriv Raudt at Nysnø “tapte 357 millionar kroner” i 2024. Som me gjentatte gonger har påpeika, er det dei viser til i hovudsak urealiserte verdisvingingar i ein portefølje som enno ikkje er realisert. Sjølv om huset mitt akkurat no har lågare marknadsverdi enn i fjor, ifølgje boligpris.no, betyr ikkje det at eg har tapt dei pengane. Det skjer først den dagen eg sel.

Reber Iversen og Ingrid Fiskaa,