DROPPET: Skattedirektoratet har beordret skatteinnkreverne om å droppe skattekrav i sju tilfeller. Flere har meldt om muntlig innblanding fra toppen, ifølge finansminister Vedum.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lettet på sløret da han like før påske svarte på Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sine spørsmål i skattesaken.
Ifølge Vedums svar har Skattedirektoratet avdekket sju tilfeller der deres folk har blandet seg inn og instruert skattekontor om å droppe bestemte skattekrav. Direktoratet har ikke hatt oversikt over instruksjonssakene, og Vedum understreker at lista ikke er uttømmende.
I tillegg fastslår finansministeren at det finnes flere saker der saksbehandlere på skattekontor har oppfattet muntlig instruksjon fra toppen. Skattedirektoratet kaller kontakten «faglig dialog».
Lista over de sju sakene ministeren nå er gjort kjent med, viser at det i sum er droppet krav på hundrevis av millioner på skattedirektoratets instruks.
Droppet 90,4 millioner
Klassekampen har tidligere omtalt to av de sju enkeltsakene der Skattedirektoratet har blandet seg inn.
I en av sakene grep daværende juridisk direktør i direktoratet, Jan M. Magnus, inn og beordret Skatt øst om å droppe et planlagt krav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet.
Klassekampen har også skrevet om den såkalte ambassadesaken, der tolv skattesaker mot politifolk som hadde jobbet svart for den amerikanske ambassaden, ble flyttet fra Skatt øst til Skatt sør. Der fikk de mildere straff. I denne saken er det ikke mulig å stipulere hvilket beløp staten gikk glipp av.
De fem resterende sakene Skattedirektoratet ifølge Vedum har funnet, er anonymiserte. Imidlertid ligger noen opplysninger om dem i svaret fra Vedum til Stortinget: Alle skriver seg fra perioden fra 2010 til 2015.
To av sakene handler om moms. Regninger på henholdsvis 4,4 og 86 millioner kroner ble instruert droppet, heter det i svaret.
Skattedirektoratet beordret med andre ord skatteinnkreverne om å slette momsregninger på totalt 90,4 millioner kroner i de to sakene.
Skattbar inntekt forsvant
Resten av sakene handler ikke om moms, men om skattytere som ifølge skattekontoret oppga for lav inntekt til beskatning. I disse sakene hadde skattekontoret fattet vedtak eller laget utkast til vedtak om økt ligning. Skatteinnkreverne ville skru opp inntektsgrunnlaget som skulle beskattes med beløper på mellom 27 og 185 millioner kroner. Dette gjelder Fred. Olsen-saken og tre andre saker.
I sum ville det skattbare inntektsgrunnlaget øke med 520 millioner kroner i disse sakene – før Skattedirektoratet grep inn og stanset vedtakene.
For Fred. Olsen-saken aleine var kravet på 106 millioner kroner, men Finansdepartementet opplyser til Klassekampen at de ikke vet hva skatteregningen i disse sakene ville endt på dersom vedtakene om økt inntekt på totalt en halv milliard hadde blitt stående.
Vedum understreker i sitt svar at beløpene ikke nødvendigvis ville endt slik dersom kravene ble stående. Et såkalt «endringsvedtak» kan påklages til Skatteklagenemnda eller prøves for domstolene.
Kan være flere saker
6. april sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark til Klassekampen at ansatte hadde fortalt om instruksjon, men at hun ikke hadde laget noen liste og ikke visste hvor mange saker det dreide seg om. Hun stipulerte at hun hadde hørt om «anslagsvis mindre enn en håndfull saker i året». Nå som hun har talt opp, understreker Vedum at det kan være flere enn sju.
Finansministeren skriver at direktoratet ikke har hatt rutiner og ikke skrevet det ned når de har instruert. Han kan ikke utelukke at det også har vært instruert muntlig i flere enn de sju sakene.
Vedum skriver at det ikke er kjente tilfeller av instruksjon etter 2015.
– Dere har funnet sju instruksjonssaker fra 2010 til 2015, men ingen i de seks årene som fulgte. Ble rutiner eller praksis for instruksjons endret i 2015, eller er det andre grunner til at det tilsynelatende ikke har vært instruksjonssaker siden den gang?
«Det er som tidligere nevnt helt unntaksvis at Skattedirektoratet bruker instruksjonsmyndighet i en konkret enkeltsak. Det var ikke noen endring i rutine eller praksis på dette området i 2015», skriver Hanne Kjørholt, seksjonssjef i Skattedirektoratets juridiske avdeling i en e-post til Klassekampen.
Etter mai 2021 har det ikke vært noen tilfeller av instruksjon, fortsetter hun. Kjørholt skriver videre at det er ikke mulig å skaffe en uttømmende oversikt for årene før dette, siden sakene ikke er merket i arkivet.
Vedum medgir at praksisen i direktoratet brøt med god forvaltningsskikk: «Det er uheldig at Skatteetaten før 2021 ikke hadde gode nok rutiner», skriver han og fastslår at rutinene nå er på plass.