Om å stille seg i veien

Noen mener Extinction Rebellions metoder er ekstreme. De har ikke forstått at vi kjemper for vår framtid.

Cornelia Reichmann, aktivist i Extinction Rebellion Ung20. apr. 2022

MOTSTAND: Vi i Extinction Rebellion aksjonerer ikke fordi vi har lyst, men ut av desperasjon, skriver forfatteren. Her en aksjon på Sjursøya i Oslo. FOTO: TORSTEIN BØE/NTB Torstein BøeMOTSTAND: Vi i Extinction Rebellion aksjonerer ikke fordi vi har lyst, men ut av desperasjon, skriver forfatteren. Her en aksjon på Sjursøya i Oslo. FOTO: TORSTEIN BØE/NTB Torstein Bøe

Vi er syv stykker som møtes på Egertorget på morgenen onsdag 6. april. De fleste er i 20-årene eller yngre. Med oss har vi et stort, hvitt banner med «STOPP OLJELETINGEN» i svart skrift. Planen er at vi skal holde opp banneret under spørretimen på Stortinget. Vi vet ikke hvor lenge vi kommer til å få holde det opp, eller hvordan vekterne og politikerne kommer til å reagere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.