Det fantes tydeligvis en virkelighet der ute, mens vi satt i korona-isolasjon og ble sugd inn i de kollektive drømmene på Netflix. Så rullet stridsvognene inn, og ensomme menn med ansiktsløse twitterkontoer reiste seg opp og jublet i lyset fra sine dataskjermer, endelig gjorde skytespillene og strategispillene sitt inntog i virkeligheten. Men for de fleste ble det bare mørkere.
Hva sitter vi igjen med, nå som krigen har avløst en pandemi?
Virkelighet, igjen
