Naturligvis

Virkelighet, igjen

Hva sitter vi igjen med, nå som krigen har avløst en pandemi?

VÅRFUGLENE: Jeg går ut på åkeren, uten mobil, og ser opp mot himmelen. Og jeg tenker: Dette er virkeligheten. Lyden fra kampfly. Og de første, forsiktige vårfuglene, skriver Stefan Sundström. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB Håkon Mosvold LarsenVÅRFUGLENE: Jeg går ut på åkeren, uten mobil, og ser opp mot himmelen. Og jeg tenker: Dette er virkeligheten. Lyden fra kampfly. Og de første, forsiktige vårfuglene, skriver Stefan Sundström. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB Håkon Mosvold Larsen

Det fantes tydeligvis en virkelighet der ute, mens vi satt i korona-isolasjon og ble sugd inn i de kollektive drømmene på Netflix. Så rullet stridsvognene inn, og ensomme menn med ansiktsløse twitterkontoer reiste seg opp og jublet i lyset fra sine dataskjermer, endelig gjorde skytespillene og strategispillene sitt inntog i virkeligheten. Men for de fleste ble det bare mørkere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Norrbotten-folket består av ensomme, voldelige macho-menn, eller hva?

Vi vil gjerne ha brunost og chèvre, men har valgt geitekjøtt vekk fra middags­bordet.

Kan vi stole på at smartere energi­kil­der venter bak neste sving?