Økonomisk utrygghet må vike for sosial rettferdighet.
Praktisk sett er det ikke vanskelig å omfordele for å avverge fattigdom, men det forutsetter en politikk som skatter de rikeste mer enn i dag. Politisk sett er det langt vanskeligere. Hvorfor er det sånn?
Allerede abonnent? Logg inn
I midten av oktober kjørte en buss mellom et titalls svenske gårder. Passasjerlisten var mildt sagt uvanlig: rundt femti personer, blant annet bygningsarbeidere fra Litauen og Ukraina, rengjøringsfolk fra Usbekistan, landbruksarbeidere fra Uganda, svenske fagforeningsfolk, journalister, fotografer og en tegner. Gruppen besøkte viktige gårder innen svensk matproduksjon, gårder som produserer melk, kjøtt og grønnsaker som man kjøper i vanlige matbutikker. Reisen ble arrangert av Sveriges mest uventede fagforening: Solidariska lantarbetare. Den består av migrantarbeidere fra ulike land som jobber i det svenske landbruket. Formålet med reisen var å komme i kontakt med flere arbeidere som bor isolert på gårdene. Konkret var målet å gi dem informasjon på deres eget språk om rettighetene de har i Sverige.
Emil BossDet var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.
Gro LillebøRestauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.
Andreas Tharaldsen