Gjestespill

Det lukter av den svenske enhjørningen

Den kontroversielle bransjelegenden Morris Levy hadde følgende slagord: «Oh Lord, Give Me a Bastard with Talent!» Det hang i glass og ramme på kontorveggen hans. Levys slogan spratt opp som en refleks i meg da Dagens Nyheters (DN) gransking av svenske «fake-artister» som er overrepresentert på Spotifys egne spillelister sprakk i forrige uke. Ved å kjøre egne innsamlede data fra Spotify mot STIM (det svenske Tono), og deres opphavsmannsregister, har DN kartlagt et nettverk bestående av hundrevis av artister – hvorav et tyvetall personer står bak mer enn 500 artistnavn. Disse navnene figurerer på spillelister der innholdet bestemmes av Spotify selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Modige pionerer

Bat Records tok ingen hensyn.

Kommentar

Sunos sjarm­of­fensiv

Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.

Album

Grieg på ny igjen

Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.