Kronikk

Minnekrigens nye kapittel

Med Russlands brutale invasjon av Ukraina, framstår det norske minnediplomatiet i nord som utdatert.

Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie, UiT Norges arktiske universitet og Håvard Bækken, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
RUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko JungeRUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge

Kremls invasjon av Ukraina har rystet den vestlige verden og ført til grunnleggende endringer i hvordan vi forholder oss til Russland. Den pågående krigen vil også få konsekvenser for det norske minnediplomatiet overfor vårt store naboland. En snart 70 år lang tradisjon med felles norsk-russiske markeringer av frigjøringen fra den tyske okkupasjonsmakten blir nå utfordret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Erik Oddvar Eriksen

Geopo­li­tikk og realisme er dagens melodi. Hva kommer etter prinsip­pene?

Stein Lillevolden

Norges­de­mo­kra­tene er det første partiet siden andre ver­dens­krig som går til valg på depor­tasjon av store menneske­grupper, sortert etter rase og religion.

Lars Nyre

Karl Ove Knausgård vedgår at han «ikke kan noe om datatek­no­logi» – i likskap med humanistar flest.