Kronikk

Minnekrigens nye kapittel

Med Russlands brutale invasjon av Ukraina, framstår det norske minnediplomatiet i nord som utdatert.

Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie, UiT Norges arktiske universitet og Håvard Bækken, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
RUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko JungeRUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge

Kremls invasjon av Ukraina har rystet den vestlige verden og ført til grunnleggende endringer i hvordan vi forholder oss til Russland. Den pågående krigen vil også få konsekvenser for det norske minnediplomatiet overfor vårt store naboland. En snart 70 år lang tradisjon med felles norsk-russiske markeringer av frigjøringen fra den tyske okkupasjonsmakten blir nå utfordret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Thoralf Stenvold

Tyngde­punk­tet i norsk politikk gjennom hundre år har aldri hatt så lav samlet opp­slut­ning som nå. Likevel satser Ap på brede forlik. Det blir ikke lett.

Peter Butenschøn

Når store prosjekter løper løpsk – og det gjør de ofte – blir resultatet gjerne både dyrt og dumt.

Vegard Bye

Nobel­ko­mi­teen har gitt freds­pri­sen til en demo­krati­for­kjemper som kan ende opp som en kupp-president.