Kronikk

Minnekrigens nye kapittel

Med Russlands brutale invasjon av Ukraina, framstår det norske minnediplomatiet i nord som utdatert.

Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie, UiT Norges arktiske universitet og Håvard Bækken, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
RUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko JungeRUSSISK MONOPOLISERING: Hvert femte år har det vært en norsk-russisk fellesmarkering i Kirkenes for Den røde armés frigjøring av Russland. Her er utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov på markeringen i 2019. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge

Kremls invasjon av Ukraina har rystet den vestlige verden og ført til grunnleggende endringer i hvordan vi forholder oss til Russland. Den pågående krigen vil også få konsekvenser for det norske minnediplomatiet overfor vårt store naboland. En snart 70 år lang tradisjon med felles norsk-russiske markeringer av frigjøringen fra den tyske okkupasjonsmakten blir nå utfordret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Arve Hansen

Den globale kapi­ta­lismen går gjennom ei omstruk­tu­re­ring. Korleis kan utvik­lingsland som Vietnam navigere den nye verds­or­denen?

Svein Sundby og 3 andre

Oslo­fjor­den dør ikke – men den endrer seg. Da må også tiltakene oppdateres.

Bjørn Røse

Vi må finne ut hvorfor Norge fire ganger har opplevd terrordrap begått av personer som på forhånd har vært i PSTs søkelys.