Kronikk

Er Norge beredt for krig?

Loven krever at norske sykehus og kommuner er forberedt på en mulig krigssituasjon. Det er de ikke.

AKUTT: I en krigssituasjon får helsearbeidere og -institusjoner en ekstra tung samfunnsoppgave. Slikt krever planlegging og øving, skriver Mads Gilbert. Her evakueres en skadet mann i Mariupol i Ukraina. © FOTO: EVGENIY MALOLETKA, AP/NTB Evgeniy MaloletkaAKUTT: I en krigssituasjon får helsearbeidere og -institusjoner en ekstra tung samfunnsoppgave. Slikt krever planlegging og øving, skriver Mads Gilbert. Her evakueres en skadet mann i Mariupol i Ukraina. © FOTO: EVGENIY MALOLETKA, AP/NTB Evgeniy Maloletka

I Ukraina har WHO per 23. mars dokumentert 64 bekreftede eller mulige russiske militære angrep på helseinstitusjoner og ambulanser siden invasjonen startet. I disse angrepene har minst 15 mennesker blitt drept og 37 skadet. Folkeretten pålegger de «krigførende parter» distinksjon mellom sivile og militære mål, proporsjonalitet i våpenbruk, og forbehold hvis et angrep kan ramme sivile. Beskyttelse av sivilbefolkningen og helsevesen skal alltid ha førsteprioritet – i teorien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Naivitet og russiske myndig­heter – et svar

NRK usyn­lig­gjør samisk historie i Røros med sin serie om verdensarv i Norge.

Karianne Tungs mål om KI-bruk i offentlige virksom­heter setter en hundre år lang demo­kra­ti­sering av byrå­kra­tiet i revers.