Kronikk

Hvem skal dø for Norge?

Norge er nødt til å gjenopprette mobiliseringsforsvaret – både av strategiske og etiske grunner.

HVIS FIENDEN KOMMER: Norge satser i for stor grad på hjelp fra Nato-allierte ved et angrep, skriver forfatteren. Her patruljerer grensejegere under en øvelse ved den norsk-russiske grensa. FOTO: MATS GRIMSETH, FORSVARET Mats Grimsæth / ForsvaretHVIS FIENDEN KOMMER: Norge satser i for stor grad på hjelp fra Nato-allierte ved et angrep, skriver forfatteren. Her patruljerer grensejegere under en øvelse ved den norsk-russiske grensa. FOTO: MATS GRIMSETH, FORSVARET Mats Grimsæth / Forsvaret

Den hæren vi har i Norge holder ekstremt høy kvalitet, både i utstyr trening, og erfaring – men den er så liten at den knapt kan kalles en hær. Tidligere generalinspektør for hæren Robert Moods beskrivelse er kanskje enklest å forholde seg til: i et fullkrigsscenario er hele den norske hæren til sammen er omtrent stor nok til å beskytte en bydel i Oslo. Utenom heimevernet har heller ingen reserver eller mobiliserbare avdelinger som kan kalles opp i tilfelle krig eller krise.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

For å forstå Pisa-sjokket i ungdoms­skolen, må vi gå ti år tilbake i tid.

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.