Gryr i norden

Det ikke over

Samfunnet har gått tilbake til normalen. Det har ikke helsevesenet.

HERJER FORTSATT: Korona-viruset. HERJER FORTSATT: Korona-viruset.

Så var det min tur til å få korona. Tidlig i februar testet jeg positivt. Det var som å ha en rar influensa, uten feber. Tom for krefter og like svimmel og kvalm som man blir av å legge seg på stigende alkoholrus, ble jeg sykmeldt. Fire uker senere er det fortsatt litt som influensa. Sakte blir det bedre, men jeg må bare si det: Covid-19 er en drittsykdom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Faglig opprør

I minst ti år har vi snakket med myke stemmer om en tillitsreform i offentlig sektor, men det vi egentlig har bruk for er et faglig opprør. Ulydighet mot begrensningene. Formålet med velferdsstaten må være å fordele, utjevne og skape likhet. Den må kompromissløst kreve å være en garantist for at tjenestene nærmest oss har menneskerettighetene som ledetråd for sin faglige utøvelse. For hva er det offentlig omsorg, pleie og undervisning produserer hvis ikke? Ikke likhet eller verdighet, i hvert fall. Det er dypt utilstrekkelig at det ikke er nok folk på jobb i hjemmesykepleien, på sykehjemmene, i barnehagene, på SFO og andre offentlige tjenester som utfører helt sentrale oppgaver på vegne av fellesskapet. Jeg er så lei av å høre at dette blir beskrevet som en bemanningskrise eller redusert til et spørsmål om økonomi.

Uformell streik

Den 31. mars gikk mer enn 100 Wolt-bud ut i streik i København. De streikende møttes ved Nørrebro Runddel, men innså at de måtte flytte på seg. Antallet bud som strømmet til streiken – langt høyere enn de 50 som var forventet – risikerte å lage fullstendig kaos i ettermiddagstrafikken. På sykler og mopeder dro de gjennom byen mot Wolts hovedkvarter i Ny Carlsberg Vej mens de ropte slagord. Bakgrunnen for streikene ble konsist oppsummert av David Rønbach fra Community House Copenhagen, en frivillig organisasjon for migrantarbeidere: «Lønningene faller og levekostnadene stiger. Noen bud ser seg nødt til å jobbe tolv timer om dagen bare for å få hverdagen til å henge sammen.» Strategien var enkel: De streikende avviste alle bestillinger som kom inn i appene deres for å tvinge plattformens algoritme til å tilby en høyere pris for leveringene.

Felles­skapet

Da jeg studerte retorikk, var jeg med i studentutvalget på instituttet. Vi organiserte fagkvelder, kollokvier og diskuterte hvordan vi kunne styrke retorikkfaget i konkurranse med de mange andre humaniora-linjene. På universitetet var vi alle opptatt av de samme tingene, og det var selvsagt deilig. Som tillitsvalgt har jeg lært noe viktigere enn studieteknikk, metode og fancy fremmedord: Nemlig at det er fellesskapet med kollegene mine som teller. Og at vi utfyller hverandre. Som NTL-tillitsvalgt treffer jeg folk med utrolig forskjellig bakgrunn.