«Den perfekte roman for vår tid», står det på forsida av den norske utgaven av Leif Randts suksessroman «Allegro Pastell», sitat storavisa Die Zeit. På den ene siden kan jeg forstå utsagnet, da romanen handler om unge, velbergede, kreative mennesker som flyter rundt i en temmelig meningsløs verden hvor relasjoner er skjøre og livets eneste mening er å nyte og ta seg godt ut for andre. Det er ikke akkurat et kompliment til tidsånden, men det sier vel noe om den.
Stillstand: Leif Randt skriver om unge som tomme, selvopptatte eggeskall – men det kunne vært mer plomme i fortellingen.