FORVIKLINGER: Mens Russlands krigføring kompliserer forhandlingene, krever Iran garantier for at USA ikke bryter atomavtalen igjen.
De internasjonale atomforhandlingene med Iran skal ifølge en rekke medierapporter være i siste innspurt. Samtaler i Østerrike er avsluttet, og nå jobber partene med å overtale politikerne på hjemmebane.
Men Russlands krig mot Ukraina har den siste tida skapt stor usikkerhet om veien videre – og tester alliansen mellom Iran og Russland.
Forhandlingene foregår mellom Iran og USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland (P5+1). De går ut på at Iran skal begrense sin anrikningen av uran mot at Vesten løfter sine økonomiske sanksjoner mot landet.
En slik avtale kom på plass under Barack Obama i 2015, men i 2018 trakk Donald Trump USA ensidig fra avtalen i 2018 og innførte de mest omfattende sanksjonene mot Iran noensinne. Da Joe Biden ble innsatt i fjor, begynte forhandlingene om en ny avtale med Iran.
Ytterlig komplikasjon
Etter angrepet på Ukraina har Russland blitt utsatt for mange av de samme sanksjonene Iran har vært underlagt.
På søndag sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at russerne krever skriftlig garanti fra de vestlige partene i atomavtalen om at sanksjoner mot Russland ikke vil hindre dem fra å handle med Iran. En ny atomavtale må «forsikre at alle deltakerne har like rettigheter» til å samarbeide med Iran «på alle områder», sa Lavrov ifølge New York Times.
Han snakket mandag på telefon med Irans utenriksminister Hossein Amirabdollahian. Amirabdollahian betrygget Russland om at «utenlandske forhold» ikke kommer til å påvirke forholdet mellom de to landene.
Pouya Alimagham er foreleser på Massachusetts Institute for Technology (MIT) i USA og forsker på det moderne Iran. På telefon forteller han Klassekampen at de andre landene nå mener Russland bedriver «utpressing», og at russerne prøver å sette en stopper for avtalen. Men også andre krav sår tvil om hvorvidt en avtale vil komme på plass.
– Det ene er at Iran vil ha en garanti på at en ny amerikansk president ikke kan trekke seg ut av avtalen, sier Alimagham.
Han peker på at Trump «kan komme tilbake i 2024» og at det «er en naturlig angst i Iran for å bli ydmyket på nytt».
– Det andre er at Iran vil ha alle Trump-sanksjonene fjernet. Blant disse er terrorstemplingen av Irans revolusjonsgarde, noe som kan være politisk kostbart, sier han.
Ifølge Iran ligger nå ballen hos amerikanske politikere.
Sekretær for Irans nasjonale sikkerhetsråd Ali Shamkhani tvitret i går at «USAs tilnærming til Irans prinsipielle krav, sammen med urimelige tilbud og urettmessig press på å nå en avtale så fort som mulig, viser at USA ikke er interessert i en sterk avtale som kan tilfredsstille begge parter».
Ser østover
Avtalen fra 2015 var en stor utenrikspolitisk seier for daværende president Hassan Rouhani. Men da USA trakk seg i 2018, var det også han som fikk skylda. I sommer tok den mer konservative Ebrahim Raisi over som president. De konservative er generelt mer skeptiske til diplomati med Vesten. Å inngå en ny atomavtale uten garantier fra USA kan være kostbart for den iranske regjeringen.
– Da kan man ikke legge skylda på én president. Da er det hele regjeringssystemet som mister legitimitet.
Samtidig har sanksjonene rammet Irans økonomi hardt, og Raisi satser nå enda mer på handel med Kina og Russland. Dette omfatter blant annet en 25-årig handelsavtale mellom Iran og Kina.
I januar var Raisi i Moskva for å besøke Vladimir Putin. De to diskuterte ytterligere samarbeid på flere områder.
– Iran og Russland har vokst seg nærmere på mange områder. De er på samme side når det kommer til mange spørsmål, sier Alimagham.