DebattKrig

Til kamp mot militarismen!

Farida Ahmadi, daglig leder av Global Happiness
MØDRENE SOM GÅR FORAN: Russiske, afghanske, amerikanske og andre mødre bør stå foran i fredsarbeid, skriver forfatteren. Her en mødreprotest under Vietnamkrigen. FOTO: TUMBLR MØDRENE SOM GÅR FORAN: Russiske, afghanske, amerikanske og andre mødre bør stå foran i fredsarbeid, skriver forfatteren. Her en mødreprotest under Vietnamkrigen. FOTO: TUMBLR

I tiden etter mitt vitnesbyrd ved «Tribunal de permanent de poples» i desember 1982, deltok jeg en på global turné som del av en delegasjon som snakket om bruk av tortur, fengsling og krig i Afghanistan. Under et møte arrangert av feminister i Paris rakk dame med aksent opp hånden og stilte meg et spørsmål: «Hvordan kan dere afghanere skape fred mens krigen pågår i deres land?» Jeg svarte kort: «Afghanerne skapte ikke denne krigen; vi ble tvunget inn i den. Fred kan ikke skapes alene når krigen ble startet av stormaktene. Å skape fred i Afghanistan er et globalt arbeid som vi alle må sørge for.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Gro Fjeldtvedt
Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Erling Torkildsen
Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.

Shanzeh Humair