Kronikk

Hvor forberedt er vi?

Krigen i Ukraina viser at krigføring tar andre former enn tidligere. Vi trenger et psykologisk forsvar.

ARBEIDSFORDELING: Situasjonen i Norge er uendret, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (t.v.). Forsvarsminister Odd Roger Enoksen har på sin side økt beredskapen i nord. En mobilisering mot sammensatte trusler og hybride angrep er også justisministerens bord, skriver kronikkforfatterne. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth SolbøARBEIDSFORDELING: Situasjonen i Norge er uendret, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (t.v.). Forsvarsminister Odd Roger Enoksen har på sin side økt beredskapen i nord. En mobilisering mot sammensatte trusler og hybride angrep er også justisministerens bord, skriver kronikkforfatterne. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

Krigen i Ukraina har reist spørsmålet om hvor utsatt Norge er for hybride angrep fra fremmede makter. Særlig gjelder dette den siste tids utvikling rundt norsk våpeneksport, som tirsdag medførte en stor debatt om hvorvidt Norge blir mer sårbar for et angrep fra Russland. Mandag ble det klart at Norge sender 2000 panservernvåpen til Ukraina. Den påfølgende debatten har vist at det er uenighet om hvorvidt Norge er en «medkriger» eller ikke, og om Russland i så fall kan reagere militært mot Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Insti­tu­sjons­barne­vernet er et system i forvitring. Det har vi visst lenge.

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.

Pasi­ent­skade­ord­ningen hviler tungt på vurde­ringer fra sakkyndige leger. Men er pasi­en­tenes retts­sik­kerhet ivaretatt?