Retro

I stadig bevegelse

Komplett legendarisk: Cecil Taylors «return concert» fra november 1973.

CECIL PERCIVAL TAYLOR: Her på Ronnie Scott’s Jazz Club i London, 1975.FOTO: ANDREW PUTLER/REDFERNS/GETTY IMAGES Andrew PutlerCECIL PERCIVAL TAYLOR: Her på Ronnie Scott’s Jazz Club i London, 1975.FOTO: ANDREW PUTLER/REDFERNS/GETTY IMAGES Andrew Putler

Cecil Taylor Unit

The Complete, Legendary, Live Return Concert

Album

Oblivion Records

I 1969 hadde pianisten Cecil Taylor for lengst markert seg som en av de fremste nyskaperne innen moderne, amerikansk instrumentalmusikk. Men på tampen av året trakk han seg tilsynelatende helt tilbake fra å utøve kunsten sin. Ingen albuminnspillinger, ingen konserter. I stedet viet han sin tid til å undervise i komposisjon ved University of Wisconsin og Antioch College i Ohio.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.