Essay

VANNDRÅPE, SPEIL

Synlig: Jean Rhys’ antiheltinner speiler seg i verden – i fluer, kattunger og mennesker.

STILIST: Jean Rhys bevarte sitt blikk på stjernene helt til sin død i 1979. FOTO: FAY GODWIN, BRITISH LIBRARY/ALAMY Album / British Library / Alamy Stock PhotoSTILIST: Jean Rhys bevarte sitt blikk på stjernene helt til sin død i 1979. FOTO: FAY GODWIN, BRITISH LIBRARY/ALAMY Album / British Library / Alamy Stock Photo

Et sted å høre til. Et sted å høre til er nødvendig. Det er derfor det begynner med et rom. Hovedpersonen i Jean Rhys’ «God morgon, midnatt» (1939) raser halve Montparnasse rundt på jakt etter et sted hun kan være til i, være i, være. «Wherever I lay my hat», heter det i sangen, «that’s my home». Rhys antiheltinner leter etter steder å legge seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.