Gryr i norden

Seksti­mers­dagen

Hvorfor sier LO nei til arbeidstidsreduksjon?

Sara Bell, leder i Fagforbundet i Bergen

På tvers av flere LO-forbund ser det ut til å være enighet om at sekstimersdagen ikke skal satses videre på, og Fagforbundets ledelse er intet unntak. Særlig nedslående er det å oppleve at det ser ut til å være enighet om å ikke prioritere en arbeidstidsreduksjonsreform, uten at det er lagt fram gode og gyldige argumenter for dette. For å si det høflig: Her leverer forbundsledelsene i flere forbund til toppkarakter på klisjeen om at kvinnekravene alltid kan vente litt mer. At det alltid er andre spørsmål som må ha forrang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Volodymyr

Han kom til Sverige i 2018, og fikk jobb direkte fra Svenska Palmen. Det gikk for det meste i altaner. Han lærte seg navnene på Stockholms villastrøk. Det var samme forhold som hjemme: På jobb seksti timer per uke, sju fridager hver sommer. En sengeplass i et trangt bofellesskap med 14 landsmenn på et firemanns-rom. Prisen for å komme inn var gratis arbeid i sjefens hus på Mälarhöjden.

Emil Boss

Juli i på­rørende-­Norge

Samlet sett utfører pårørende i Norge rundt 136 000 ulønnede årsverk. Det er nesten like mange årsverk som i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – 142 000. Hver dag gjør mer enn 800 000 mennesker pårørendearbeid. En stor andel er kvinner. Mange må gå ned i stilling, og noen blir pasienter selv. Pårørendearbeid kan være tøft. Rapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge», utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Pårørendealliansen, beskriver hvordan pårørende risikerer dårligere helse, tapt livskvalitet og vansker med å stå i arbeid. Hvordan skal vi klare å bemanne helsetjenestene med nødvendig kompetanse, samtidig som vi forventer at kvinner skal ta en større byrde på hjemmebane, spør generalsekretær Anita Vatland i Altinget 26.

Gro Lillebø

Den nordiske utopien

På Nasjonalmuseet blir publikum introdusert for bålkaffe, nordiske keramikk og urnordiske fermenteringsteknikker. Bakgrunnen for utstillingen er at det i fjor var 20 år siden gastronomer og politikere møttes i København for å diskutere fremtiden til det nordiske kjøkkenet. Resultatet ble det nynordiske manifestet: Et manifest for et nytt nordisk kjøkken med ti målsettinger som skulle forandre ikke bare kjøkkenet her hjemme, men restaurantscenen i Europa så vel som USA. Punkt en i manifestet er: «Å uttrykke den renhet, friskhet, enkelthet og etikk som vi gjerne vil forbinde med vår region». Vektleggingen av nordiske råvarer og teknikker ble viktig. Sitronene fra Sicilia ble erstattet med gjøkesyre, rømmegrøt fikk sin renessanse som festmat. TV-kokk Andreas Viestad har sagt at det nynordiske kjøkkenet var «matrevolusjonen som spiste seg selv». Slik alle motkulturer står i fare for å bli spist opp av hovedstrømmen og kommersialisert, var det også tilfellet med det nynordiske kjøkkenet.

Andreas Tharaldsen