Gryr i norden

Seksti­mers­dagen

Hvorfor sier LO nei til arbeidstidsreduksjon?

Sara Bell, leder i Fagforbundet i Bergen

På tvers av flere LO-forbund ser det ut til å være enighet om at sekstimersdagen ikke skal satses videre på, og Fagforbundets ledelse er intet unntak. Særlig nedslående er det å oppleve at det ser ut til å være enighet om å ikke prioritere en arbeidstidsreduksjonsreform, uten at det er lagt fram gode og gyldige argumenter for dette. For å si det høflig: Her leverer forbundsledelsene i flere forbund til toppkarakter på klisjeen om at kvinnekravene alltid kan vente litt mer. At det alltid er andre spørsmål som må ha forrang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

De som holder (h)jula i gang

I jakten på julestemningen i et snøfritt Oslo har jeg lett i NRK-arkivet. Der fant jeg ut hva julen egentlig handler om. Et fast innslag i NRK på julaften var «Vi går ombord», ledet av Erik By. Julaften 1963 så folk landet rundt gamle sjømenn fortelle om livet til havs og litt sjenerte barn hilse til fedrene sine ute i verden. I dag, når veldig mye av juleunderholdningen handler om kjendiser, er kontrasten desto større til den tiden da årets viktigste tv-program var en storslagen hyllest til sjømenn som måtte jobbe i julen. I julen kommer klasseskillene frem, som i den dickenske julen, ikke bare mellom de som har i overflod og de som engster seg for å ha nok penger til julegaver og julemat. Mange som jobber skift og turnus må være borte fra familien julaften for å være på jobb. Det er de som holder (h)jula i gang. Og det er sjelden en direktør. Hva er det egentlig som står på spill i Charles Dickens «A Christmas Carol»? En vanlig borgerlig lesning legger vekt på Ebenezer Scrooges omvendelse fra julehatende gjerrigknark til en omtenksom, varm sjef og businessmann – en førtidig Johan H. Andresen. Men fortellingens egentlige forløsning handler om Bob Cratchits jul hjemme.

Andreas Tharaldsen

Ikke gi dem den

I Vestland har det haglet verbalforslag og interpellasjoner fra Frp, Høyre og KrF om å konkurranseutsette kommunal pensjonsleverandør i forkant av kommunestyrets budsjettmøter etter siste kommunevalg. Forvaltning av pensjon er ikke et lite, trivielt og kortsiktig spørsmål om trange kommunebudsjetter. Pensjon og anbud er kompliserte tema som krever kunnskap og presisjon. Særlig i møte med løfter om økonomisk gevinst. Folkevalgte må vurdere om det er sant når Storebrand sier at Vestland fylkeskommune sparte 10–12 millioner kroner i 2023 på ha dem som pensjonsleverandør. Dette har Storebrand aldri dokumentert. Det er skremmende at det ikke stilles spørsmål ved dette, for det burde være en temmelig enkel sak å dokumentere dersom det stemmer. Når prosesser igangsettes for å finne ut om det er penger å spare, må de fleste ha ekstern pensjonsrådgivning.

Sara Bell

Algo­rit­mestyr

De som jobber i gig-økonomien er underlagt algoritmisk styring. En algoritme er egentlig bare et sett med regler som følges for å løse et problem. La oss si at problemet er å avgjøre hvilket matbud som skal få tildelt en levering. En enkel algoritmisk regel kan være at budet som er nærmest hentestedet, blir tildelt leveringen. Algoritmen henter posisjonsdata, finner det nærmeste budet og tildeler leveringen til vedkommende. Algoritmen samler inn data som den oversetter til instruksjoner. Instruksjonene endrer seg ettersom input-dataen endrer seg (budenes plassering osv.), men med veien fra data til instruksjon følger et sett med regler som er designet av mennesker. Fordelen med algoritmisk styring er at den lar gig-selskapene hente inn mye mer data og oppdatere instruksjonene mye raskere enn da alt måtte gjøres manuelt. En algoritme er mye mer effektiv enn et menneske som fordeler oppdrag fra et kjørekontor. Effektiviteten er i teorien et gode for alle parter.

Espen Utne Landgraff