Kronikk

Når varsellampene lyser feil

Bokbransjens nye retningslinjer mot trakassering er nok godt ment, men for meg er det ikke mulig å støtte dem.

OBS, SNUBLEFARE: Hvis bokbransjen mente alvor med de inkluderende frasene sine, burde de kanskje prioritert fysisk tilgjengelighet over muligens krenkende ytringer, skriver Ivo de Figueiredo. FOTO: ANNIKEN C. MOHR OBS, SNUBLEFARE: Hvis bokbransjen mente alvor med de inkluderende frasene sine, burde de kanskje prioritert fysisk tilgjengelighet over muligens krenkende ytringer, skriver Ivo de Figueiredo. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Norsk bokbransje har lansert sine «retningslinjer og varslingsrutiner» for trakassering. Ti organisasjoner står bak, deriblant Den norske Forfatterforening (DNF), Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Norsk forfattersentrum (NF). I sistnevnte sitter jeg selv som varamedlem til styret, og var den eneste som stemte imot. Nå er ikke et varastyreverv noen høy taburett å tale fra, men som eneste dissent vil jeg gjerne få begrunne motstanden min i en sak jeg frykter kan få uheldige konsekvenser for litteraturfeltet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Social­de­mo­kra­terna var for redde for å tape valget til å vinne det. Nå står vi her med et resultat som krever målfoto.

Hvis norske politikere vil forbedre resul­ta­tene i skolen, kan det være lurt å se til England.

For å forstå Pisa-sjokket i ungdoms­skolen, må vi gå ti år tilbake i tid.