Dagboka

Kollektiv

Anna Krokene
  • En gang i uka boltrer et knippe psykologspesialister seg i Klassekampens faste spalte «De nære ting». Som kvinnelig journalist i midten av tjueårene bør jeg etter alle solemerker tendere mot å skrive med meg selv som utgangspunkt. Derfor skal jeg skrive om noe som er nært, i hvert fall for meg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Blodtåke

Slagsmålet var såpass heftig at det rant blod nedover ansiktet på enkelte av deltakerne, som fikk ut aggressiv energi ved å rope, løpe og slå. 30–50 svartkledde og maskerte menn barket sammen i Trondheim på lørdag. Fyrverkeri ble avfyrt inn døra på en pub, og hendelsen preget byens gater med potensiell blind vold. Dette foregikkmidt på dagen, midt i sentrum, midt i det som ellers foregår i Midtbyen en lørdags formiddag. Unger og foreldre er ute, folk er på lørdagshandel, folk sitter på restauranter og ungdommer er på teaterøvelse. Alle blir vitne til at svartkledde menn slåss, løper og truer hverandre fysisk og verbalt. Folk, unger og familier ble skremt – og av hva? Voksne menn som liker fotball for godt, eller på feil måte.

Frida Holsten Gullestad

Orwell

Denne veka stod det på framsida av Aftenposten at Russland byrjar å likne meir og meir på eit dystopisk samfunn, på det samfunnet som George Orwell skildrar i romanen 1984. Aftenposten kan nemleg fortelje at det finst 102.000 overvakingskamera i St. Petersburg, og dobbelt så mange i Moskva. Javel, men det finst 950.000 i London, så kva slags samfunn er Storbritannia då? Eg las 1984 for fyrste gong i fjor og likte den veldig godt. Sidan den gong har eg fått med meg at romanen har fått kritikk for at den kvinnelege karakteren Julia ikkje er utvikla nok. Ho skal fyrst og fremst framstå som eit objekt som hovudkarakteren Winston lengtar etter, er kritikken.

Aleksander Åsnes

Helt rått

I disse dager er det 40 år siden fire brave menn dro til Japan med to rå laks, en ekspedisjon som seinere har spredt bølger verden rundt. Lakseoppdrett får i disse dager mye pepper for dårlig dyrevelferd og at det i smug eksporteres fisk med sår og skader. Men i 1985 var oppdrettsnæringen ny og lovende i Norge, det ble prøvet og feilet, og litt eksport pågikk. Markedsundersøkelser viste at Japan var et sjømatelskende land. Dessuten hadde de noe rart som het sushi, der man spiste fisken rå. Noen hadde trua, andre ikke. Uansett hadde de fire utsendingene gjort avtaler med viktige kjøkkensjefer i Tokyo.

Ole Magnus Rapp