Kronikk

Hvem ga vi kontrollen til?

Den norske kraftpolitikken etter år 2000 er en sammenhengende skandale, skriver Trygve Tamburstuen.

GLADE DAGER I NEW YORK: Nasdaq-børsen har med sine allierte arbeidet for bygging av flest mulig grenseoverskridende strømforbindelser, fordi de med dette kontrollerer krafthandelen i Europa. De handler med alle kjente spekulasjonsobjekter, og vil selvsagt tjene mest mulig på hver transaksjon, skriver Trygve Tamburstuen.FOTO: BRYAN R. SMITH, AFP/NTB BRYAN R. SMITHGLADE DAGER I NEW YORK: Nasdaq-børsen har med sine allierte arbeidet for bygging av flest mulig grenseoverskridende strømforbindelser, fordi de med dette kontrollerer krafthandelen i Europa. De handler med alle kjente spekulasjonsobjekter, og vil selvsagt tjene mest mulig på hver transaksjon, skriver Trygve Tamburstuen.FOTO: BRYAN R. SMITH, AFP/NTB BRYAN R. SMITH

Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om, men et nettverk av sosialøkonomer drev fram dereguleringen, i en tid der konkurranseutsetting var det store mantraet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når en samlet arbeids­ta­kerside i oljenæ­ringen er bekymret for HMS-ut­vik­lingen, bør det tas på alvor.

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?