Kronikk

Hvem ga vi kontrollen til?

Den norske kraftpolitikken etter år 2000 er en sammenhengende skandale, skriver Trygve Tamburstuen.

GLADE DAGER I NEW YORK: Nasdaq-børsen har med sine allierte arbeidet for bygging av flest mulig grenseoverskridende strømforbindelser, fordi de med dette kontrollerer krafthandelen i Europa. De handler med alle kjente spekulasjonsobjekter, og vil selvsagt tjene mest mulig på hver transaksjon, skriver Trygve Tamburstuen.FOTO: BRYAN R. SMITH, AFP/NTB BRYAN R. SMITHGLADE DAGER I NEW YORK: Nasdaq-børsen har med sine allierte arbeidet for bygging av flest mulig grenseoverskridende strømforbindelser, fordi de med dette kontrollerer krafthandelen i Europa. De handler med alle kjente spekulasjonsobjekter, og vil selvsagt tjene mest mulig på hver transaksjon, skriver Trygve Tamburstuen.FOTO: BRYAN R. SMITH, AFP/NTB BRYAN R. SMITH

Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om, men et nettverk av sosialøkonomer drev fram dereguleringen, i en tid der konkurranseutsetting var det store mantraet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Alt kan ikke forklares med kvadrat­meter og kroner på kontoen.

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.