DebattTaliban

Et lite håp for afghanerne

Muska Sarbaz Saidi, lege ved Sykehuset Innlandet
TILBAKE: Taliban-representanter forlater Gardermoen etter møtene på Soria Moria i Oslo. FOTO: JAVAD PARSA, NTB Javad ParsaTILBAKE: Taliban-representanter forlater Gardermoen etter møtene på Soria Moria i Oslo. FOTO: JAVAD PARSA, NTB Javad Parsa

Norge har atter en gang vist hele verden at mye kan oppnås gjennom dialog. Norges freds- og forsoningsarbeid kjennetegnes ved nettopp deres vilje til å intervenere i formidable konflikter. Det er en kontroversiell rolle, som Norge behersker. Man har vært veldig tydelig på intensjonene bak toppmøtene med Taliban-delegasjonen: å forhindre den enorme humanitære krisen og sikre kvinners fremtid i Afghanistan. Når det er sagt, er det fullt forståelig at Talibans besøk skaper sterke negative reaksjoner både hos nordmenn og afghanere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Magne Lerø
Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Yngvil Grøvdal
Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.

Joar Vittersø