Dagboka

Selskapslek

  • Dersom du, som meg, lett kan kjede deg på større fester hvor du kjenner få eller ingen, så vil jeg anbefale deg å lese essayet «Who Goes Nazi?» av Dorothy Thompson. Essayet er skrevet i august 1941, bare et par måneder før USA gikk inn i andre verdenskrig, og handler om Thompson som befinner seg på en salongfest. Der introduseres en «noe makaber selskapslek».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Finsk sisu

Ingen av soldatene var under 1,90. Alle snakket engelsk. De kom i finskproduserte Sisu XA pansrede personellkjøretøy og bar finskproduserte Suomi M-31 maskinpistoler. Det er nå drøyt 20 år siden finske soldater for første gang deltok på militærøvelse i indre Troms. Tradisjonelt var USA, Canada, Tyskland, Storbritannia og Nederland dominerende sammen med Norge på slike øvelser. Politiske myndigheter hadde lenge et ønske om å få med Finland. Så kom den store dagen på Kilpisjärvi, grenseovergangen øverst i Skibotndalen i Troms.

Nato

Blant mitt beste ullundertøy er Nato-underbuksene mine. Dei er halvlange, og i ull, og veldig gode og varme når kulda bit tak på Vestlandet ein sjeldan gang. Eg har også ei Nato-undertrøye. Dette kom eg på då eg såg at vestlandsfabrikken Janus i Bergen har fått ein milliardkontrakt med nettopp Nato, ifølge Bergensavisen (BA). Mykje av tekstilindustrien har for lengst flagga ut produksjonen til land det er billigare å produsera i. Kjente norske merkevarer som Safa, Devold of Norway og Kari Traa blir produsert i andre land. Men Janus har halde stand på Espeland i Bergen. Fleire hundre hadde jobb på fabrikken i gamle dagar og sat side ved side i sysalen.

Behov

En ny og noe uvant kamp har nå startet innad i Forsvaret: å fylle nye ledige stillinger i et sterkt voksende forsvar med gode folk. Antallet fast ansatte skal øke med 4600, og antallet vernepliktige vil også vokse med et tilsvarende antall. Samtidig nærmer store kull mer med erfarne offiserer seg pensjonsalderen, og deres roller må fylles av nye krefter. Sjøforsvaret, for eksempel, vil i løpet av de kommende seks-sju åra ta i bruk nærmere 40 nye fartøyer, blant dem minst fem fregatter og seks ubåter. Hæren skal vokse kraftig, og flere steder i landet bygges det nå infrastruktur for milliarder. Luftforsvaret skal også vokse opp i skyene, bare et nytt Nato-luftkontrollsenter som blir etablert nå vil kreve cirka 400 nyansatte. Heimevernet trenger folk, det samme gjør cyberforsvaret.