Dagboka

Selskapslek

Anders Eidesvik
  • Dersom du, som meg, lett kan kjede deg på større fester hvor du kjenner få eller ingen, så vil jeg anbefale deg å lese essayet «Who Goes Nazi?» av Dorothy Thompson. Essayet er skrevet i august 1941, bare et par måneder før USA gikk inn i andre verdenskrig, og handler om Thompson som befinner seg på en salongfest. Der introduseres en «noe makaber selskapslek».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bill

I 2001 skulle Bill Clinton komme til Trondheim. Den tidligere presidenten skulle holde foredrag for International Student Festival in Trondheim (Isfit). Det gikk dessverre ikke, men tunge krefter var i sving. Adresseavisen skrev at «møtesjef» Pål Dale fikk hjelp med å hanke inn Clinton «fra store gutter som Kjell Magne Bondevik, Knut Vollebæk og Thorbjørn Jagland». Utenriksminister Vollebæk «ringte nesten annenhver dag», sa Dale. Bondevik skrev et personlig brev og Jagland skrev faks. «Sparebank 1 Midt-Norge skulle dekke utgiftene, ordføreren tente på alle plugger, politiet var begynt å tenke på sikkerheten – byen var i beredskap» fortalte festivalsjef Marte Lerberg Kopstad til Adresseavisen.

Brage Arctander Dingsøyr

Tapt seg

Forfattar Tomas Espedal meiner at Bergen har tapt seg, og at det no er vanskeleg å bu der. Om det siste stemmer, veit eg ikkje. Men at byen har mista noko, trur eg. Eg er i det heile sympatisk innstilt til tanken om at ting tapar seg. Det meste i verda gjer det. Det meste som skil seg ut, vil før eller sidan miste fortryllinga si og gli inn i den same forflatinga som alt anna. Eg er halvt bergensar og halvt sunnfjording.

Aleksander Åsnes

Ungarn

Viktor Orbán er avløyst av Péter Magyar, og mange i Europa er letta over det. Rett nok har dei to konservative politikarane mykje til felles, men Magyar ser ut til å ha eit meir demokratisk sinnelag. Det hadde jo Orbán også ein gong. Lenge budde ungararane ein heilt annan stad enn i Ungarn. I år 895 kryssa magyarane dei høge fjella Karpatane, og dei greidde raskt å ta slettelandet vi i dag kallar Ungarn. I år 1000 skipa dei kongedømet Ungarn, som faktisk varte i ulike former nesten heilt til kommunistane tok over 948 år seinare. Den påtroppande statsministeren heiter altså det same som stammane som etablerte Ungarn.

Aleksander Åsnes