Dagboka

Mageknip

Anders Eidesvik
  • Jeg skjønner ikke at noen orker å bli statsminister. Hvilke mennesker ønsker å frivillig gi vekk nattesøvn, matlyst og privatliv i minst fire år? Å være statsleder er antakeligvis den mest stressende jobben man kan ha. Barack Obama fikk grått hår i løpet av sin første periode. Unge Justin Trudeau har allerede fått et grått profetskjegg. Her hjemme har til og med Trygve Slagsvold Vedum sluttet å glise. Og det er kun tre måneder inn, og han er ikke engang statsminister. År for år, hår for hår, tapper jobben deg for livsglede.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Spytech

Spytech-firmaet Palantir og deres ansatte leverer ikke bare militærteknologi, (såkalt) forebyggende politiarbeid og masseovervåking. Selskapet har også klart å sette de lange klørne sine dypt inn i det offentlige britiske helsevesenet, NHS. Samarbeidet mellom NHS og Palantir har pågått i flere år, og på tampen av fjoråret inngikk de en kontrakt verdt 240 millioner pund. Ifølge avtalen skal Palantir levere «dataanalysekapabiliteter for strategiske og taktiske beslutningsprosesser i sanntid». Eller masseovervåking av britenes helsedata, om du vil. Det britiske legeforbundet, samt en rekke jurister og menneskerettighetsaktivister har protestert heftig mot kontrakten. Mange peker på at den legger til rette for myndighetsmisbruk og ulovlig overvåking, og frykter amerikanske tilstander. I USA har nemlig ICE brukt Palantir til å kople immigrasjons- og helsedata til å spore opp enkeltpersoner og deportere dem.

Pernille Ekornrud Grøndal

Omkom

Mens dei fleste av oss hadde fri langfredag, var arbeidarar på jobb på det store verftsområdet på Stord. Ein av dei som var på jobb på langfredag, omkom. Han jobba med å riva gamle offshoreinstallasjonar. Mannen var i 40-åra frå Litauen, og arbeidde hos ein av underleverandørane til Aker Solutions. Han hadde jobba i selskapet sidan 2019. Arbeidstilsynet og politiet jobbar framleis med å granska kva som forårsaka ulykka.

Anne Kari Hinna

Mot nord

Interessen for Arktis øker, og mange ønsker å delta i mulighetene som åpner seg i nord når isen rundt Nordpolen smelter. Også oppslutningen rundt Svalbardtraktaten øker. Siste nye medlem er De forente arabiske emirater som denne uka har undertegnet traktaten og blitt traktatland nummer 49. Landene som er enige i traktaten, utgjør nå nær en firedel av alle verdens land, blant dem både Nord-Korea, Venezuela, Østerrike, Sør-Afrika, Russland, Kina og India. Emiratenes assisterende minister for energi og bærekraft, Abdulla Balalaa, fortalte i går til flere internasjonale medier at de ønsker å bidra i forskningsprosjekter i Arktis. Svalbardtraktaten kom i 1920, som et resultat av fredskonferansen etter første verdenskrig. Svalbard var til da ingenmannsland.

Ole Magnus Rapp