Dagboka

Mageknip

Anders Eidesvik
  • Jeg skjønner ikke at noen orker å bli statsminister. Hvilke mennesker ønsker å frivillig gi vekk nattesøvn, matlyst og privatliv i minst fire år? Å være statsleder er antakeligvis den mest stressende jobben man kan ha. Barack Obama fikk grått hår i løpet av sin første periode. Unge Justin Trudeau har allerede fått et grått profetskjegg. Her hjemme har til og med Trygve Slagsvold Vedum sluttet å glise. Og det er kun tre måneder inn, og han er ikke engang statsminister. År for år, hår for hår, tapper jobben deg for livsglede.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Hijab

Hva ville Astrid Lindgren ha gjort? Hva ville hun ha sagt? Jeg tenkte på henne da jeg hørte Sarah Gaulin i Likestilling- integrering og mangfold (Lim) og Noor Bhatti fra Muslimsk Dialognettverk debattere hijab-forbud for barn under 15 år på «Dagsnytt 18» før helga. Begge argumenterte med barnekonvensjonen. Men hva er egentlig beste for ei jente under 15 år – å gå med hijab, eller ikke? Kanskje Astrid Lindgren ville sagt at spørsmålet var feil stilt. Hijab-debatten dukker opp med jevne mellomrom. Den skaper støy på sosiale medier, den splitter befolkningen, og i verste fall kan den føre med seg en del skittkasting og hatkriminalitet. Jenter med hijab får sin del av dritten. Samtidig er det blant jentene med hijab vi finner dem som utsettes for alvorlige former for sosial kontroll. Astrid Lindgren var ikke så glad i regler eller kontroll.

Åse Brandvold

Byråkrati

Byråkratiet har fått eit dårleg rykte, og det har vorte veldig populært å skulle svekkje det eller gjere det mindre. Erna Solberg og Høgre går no til val på å avbyråkratisere, og Elon Musk gjorde det til si hovudoppgåve i 130 dagar. Viss du trur at byråkrati er noko negativ, så kan du jo forsøkje å vitje ubyråkratiske statar som Somalia, Sudan eller Syria. Byråkrati er nemleg kjenneteiknet på ein moderne, sivilisert, effektiv og velfungerande stat. Byråkrati tyder at samfunnet vert styrt etter reglar og faste strukturar, at alle vert handsama likt, og at familieband eller venskap ikkje spelar inn når avgjerder vert fatta eller folk vert tilsett. Når folk er irriterte på byråkratiet, seier dei gjerne at det burde bli nytta meir skjønn. Å nytte skjønn i staden for rigide reglar, er å opne for forskjellsbehandling og venetenester. Det er likevel ikkje slik at meir byråkrati alltid er betre.

Aleksander Åsnes

Sannhet

«Av alle trusler vi står overfor, er kanskje tapet av en objektiv virkelighet den farligste. Sannhetens død er ondskapens endelige seier. Når sannheten forlater oss, når vi lar den gli bort, når den rives ut av hendene våre, blir vi sårbare for lystene til de monstrene som roper høyest.» Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er et ganske godt sitat. Og dessverre ganske treffende i dagens internasjonale politiske klima. Selv om det er hentet fra en rein science fiction-­serie – «Andor», satt til Star Wars-universet. For tida er eksemplene på angrep på minoriteter, innskrenking av demokratiske rettigheter, militære invasjoner og direkte folkemord så tallrike at de ikke kan ramses opp i denne korte spalta. Like fullt lurer jeg på om nettopp angrepet på sannhet, og på alle institusjoner som skal ha som ambisjon å forvalte søken etter sannhet, er særlig farlig. Utdannings- og forskningsinstitusjoner og massemedier har et felles idégrunnlag i det moderne samfunn at aktiviteten deres skal være frie og uavhengige av politiske maktstrukturer.

Pål Hellesnes