DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

William Maher Lafferty
Fritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025? Overstående spørsmål stilte tidligere styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør Erik Rudeng i Fritt Ord i Klassekampen den 29 desember. I kronikken skriver de blant annet at «de oppsagte fikk straks høre i mediene at hele prosessen hadde skjedd ‘i samsvar med boka’». «I samsvar med boka» er å forstå som en bekreftelse av at de oppsagtes fagforeningstillitsmann ikke har hatt noe å anføre til styrets framgangsmåte i oppsigelsessaken. Derfor: Viktigere enn å få innsyn i diverse dokumenter er det å få avklart om de oppsagtes fagforeningstillitsmann også mener at prosessen skjedde «i samsvar med boka»?.

Erling Charles Olsen
Multikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon. Derfra gled samtalen naturlig over i språk generelt, og hvordan språk former relasjoner, makt, nyanser og forståelse mellom mennesker og nasjoner. India er i dag en raskt voksende økonomi, med en statsleder som målrettet har posisjonert landet som en global aktør. Ambassadøren fortalte at India nylig hadde hatt besøk av Putin, og understreket et sentralt poeng: India er ikke i konflikt med noen. Landets rolle i BRICS-samarbeidet, kombinert med strategisk pragmatisme, har bidratt til at India nå er blant verdens største økonomier. Norge, med sin oljerike økonomi, teknologiske kompetanse og åpne samfunnsstruktur, kunne og burde vært et geopolitisk jokerkort. Vi kunne inngått langt flere bilaterale samarbeid, forhandlet smartere og eksportert vår spisskompetanse innen skipsfart, rederivirksomhet, maritim teknologi og skipsbygging til store deler av verden.

Sophie Matlary