DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Israel

Stats­ter­ror

Israel strammer kraftig grepet om den okkuperte Vestbredden – «Judea and Samaria, the West Bank, as you call it», som Benjamin Netanyahu spydig formulerte det fra FNs talerstol i september 2025. For å akselerere bosettingen har Israels regjering nå vedtatt radikale endringer i jordlovgivningen som vil få alvorlige konsekvenser. Finansminister Smotrich og forsvarsminister Katz sier at reformen skal «grunnleggende endre den juridiske og sivile realiteten» på Vestbredden. Reformen opphever reglene fra tiden da Jordan administrerte området før okkupasjonen i 1967, og som forbød jøder å kjøpe land. Samtidig åpnes et landregister for å lette bosetterkjøp. Palestinere frykter konsekvensene: ny konfiskering av land og enda flere ødelagte hjem. Det kan illustreres av planene om å legge en ny vei og etablere en militær utpost som vil omringe landsbyen Silat al-Dahr sør for Jenin, der dusinvis av hus skal rives. «Hvis en vei går her, sperrer de oss inne.

Konkurranseutsetting

Poli­ti­ker­marked?

Høyresidens partier har det fryktelig travelt med konkurranseutsetting av alt mellom himmel og jord. Sist ut er søppeltømming i Oslo. Nok en gang. Tross massiv fiasko sist. Kanskje vi kunne konkurranseutsette politikere? Høyresidens altså. De som tilbyr å jobbe for lavest «lønn» med høyest kvalitet får lov å stille til valg. Pris vektes 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Melkøya

Blix på villspor om Finnmark

I Klassekampen 10. februar skriver Rødts rådgiver på Stortinget, Anna Blix, om Finnmarks veivalg etter at et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om stans i elektrifiseringen av Melkøya. Natur, reindrift og miljøvennlige industriprosjekter er angivelig valgt bort til fordel for «respirator for et gassanlegg hvis levetid uansett går mot slutten». Blix viser til at elektrifisering vil kreve like mye strøm som heile Finnmark bruker i dag. At den strømmen ikke finnes og må produseres, noe som vil gi store naturinngrep og være ødeleggende for ei allerede hardt pressa reindrift. Strømforbruket ved elektrifisering vil være 3,6 TWh. Fra vasskraft og vindkraft ble det i 2024 produsert cirka 2,2 TWh i Finnmark. På årsbasis tilsvarer det omtrent forbruket, men slik at det i kalde perioder må importeres strøm sørfra og fra Finland.