DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Gyldendal innrømmer sitat­for­falskning

Endelig innrømmer Gyldendal forlag at de sviktet i det redaksjonelle arbeidet med Helene Uris roman «I mitt lune hi», og at fremtidige utgaver må korrigeres. Dessverre er innrømmelsen pakket inn i meningsløse anklager og misvisende beskrivelser. Bibliotekar Geir Holme har i denne avisen påpekt at Helene Uri i sin siste bok har forfalsket det hun hevder er autentiske sitater fra en tingrettsdom. Det samme beskrev jeg i et leserinnlegg 15. juli. Vi påpeker begge at den redaksjonelle svikten dette viser fra forlagets side, kan være en mulig – og i så fall berettiget – grunn til at Kulturrådets innkjøpsordning valgte å «nulle» Uris bok. I et svar til Holme fredag 11. september anklager forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein, ham for å oppfordre til «sensur» og «moralsk og etisk boikott», og spør om dette er en bibliotekar verdig. Anklagen er absurd.

Stefan Fisher-Høyrem
Arbeidsliv

Svar til Tranøy

Bent Sofus Tranøy kommenterer sykefraværsdebatten 7. september. Noen av Tranøys tanker er det lett å være enig i, som at det er en fordel at ledere har empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Det er likevel behov for å nyansere Tranøys inntrykk av norsk arbeidsliv, hvor arbeidstakerne angivelig har mistet mye innflytelse og utsettes for psykopatiske, maktsyke ledere. Lite taler for at dette er riktig eller en vesentlig årsak til norsk sykefravær. Norske arbeidstakere rapporterer i stor grad at de er fornøyde med jobben, eksempelvis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.

Gry Myklebust
Barnevern

Ja, det er på tide å setje borna først!

Karita Bekkemellem, administrerande direktør i NHO Geneo, tar lett på barnevernsskandalen om kriminelle aktørar som driv barnevernsinstitusjonar, og er likegyldig til om det er kommersielle, ideelle eller offentlege aktørar som driv barnevernstenester (Klassekampen 11. september). I innlegget skriv ho at barnevernsbransjen er ein seriøs bransje, som leverer tenester av høg kvalitet på vegner av det offentlege. Det mest provoserande er overskrifta på innlegget: «Det er på tide å sette barna først». Nettopp! Eg vil spørje Karita Bekkemellem og NHO Geneo om det var greit om dette ramma ditt barn? Faktum er at barn i barnevernet har blitt tatt vare på av private verksemder som er kontrollert av personar tilknytt kriminelle nettverk. Barn har hatt kontakt med vaksne med kriminell historikk og kriminelle tilknytingar, både i institusjon og fritidstilbod.

Kjersti Toppe