DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Sikkerhet

Overser elefanten

Våre etterretnings- og sikkerhetstjenester pleier å være gode på å analysere den internasjonale situasjonen. Men i trusselvurderingene som ble presentert 6. februar, bommer de. Det er vanskelig å si hva det skyldes, om det er politiske skylapper eller en naiv lojalitet til det amerikanske sikkerhetsapparatet. Likevel: Å ikke diskutere USA som en sikkerhetsutfordring i 2026 er å overse elefanten i rommet. USA befinner seg nå i en veldig vanskelig situasjon. Innbyggerne er splittet politisk, sosialt og økonomisk.

Epstein-filene

Salt i såret

Salt er nyttig til så mangt, og maktkritikk er også ofte bra og på sin plass. «Solveigs salt» byr jevnlig på skarp og velformulert kritikk av både det ene og det andre, og denne lørdagen var det kronprinsessa som fikk tildelt kvasse – for ikke å si giftige – stikk av Aareskjolds penn. Det er mange som mener mye om grenser om dagen: Hvor går grensa for ditt, og hvor går grensa for datt? Personlig syns jeg grensa for legitim kritikk er passert når jeg leser setninger som dette: «Den gjennomredigerte syndsvedkjenninga tok frå henne det einaste ho var verkeleg flink til, å gå på fest. Det tømte henne for erfaring og gav oss ei kronprinsesse som ville det beste for alle, men var ingenting i seg sjølv.» Det var da voldsomt til hån og forakt. Heldigvis er jeg sjøl privilegert på den ordinære, uglamorøse måten, og har dermed full frihet til å la være å lese denne spalta framover. Og det er nok akkurat det jeg kommer til å gjøre, også.

Kongehuset

Ta vare på flokken

«Det viktigste for meg de siste dagene er å ta vare på flokken», uttalte kronprins Haakon på nyhetene lørdag. Sagt på en annen måte vil han beskytte Mette-Marit og Marius mot medieulvene. De svarte fårene i flokken er med andre ord ofre. Men hva gjorde gjeteren i 2011 da søya stakk fra flokken for å besøke Epstein i USA? Og da ungsauen ble bøtelagt for kokainbruk på Palmesusfestivalen i 2017? «Jeg blir gæren», breker lammet. En av gjeterens viktigste oppgaver er å holde dyrene samlet og trygge. På tide å la andre ta gjeteransvaret?.