DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Nå vil vi ha vår 1994-opplevelse

I går skjedde noe mange av oss bare har hørt foreldrene våre snakke om: Norge slo Brasil i en tellende fotballkamp. Sist det skjedde var i 1998. For en hel generasjon har seieren over Brasil vært en historie fortalt rundt middagsbordet – et «du skulle vært der»-øyeblikk. Nå fikk vi endelig vårt eget. Det fikk meg til å tenke på noe helt annet. Det er nemlig ikke bare fotballhistorien vi unge har hørt om, men aldri fått oppleve selv. Den siste folkeavstemningen om EU ble holdt i 1994. De som stemte da, er i dag foreldre og besteforeldre.

Ragnhild Thielemann
Nrk

Troen på mangfold ender i enfold

Som prosjektleder for anmeldelser i NRK slår Rune Håkonsen fast at det ikke er noen motsetning mellom faglig fundert kritikk og kritikk som når mange. Slik kommenterer han i Klassekampen 3. juli bekymringen mange reiser i forbindelse med debatten rundt NRKs stadig svekkede kultur- og kritikervirksomhet. Håkonsen peker på selve kjernen i problemet, nemlig den håpløse vrangforestillingen om at det ikke er noen motsetning mellom det å gå i dybden og det å nå mange – en tanke om at kultur er en vare med et såkalt innhold som uansett alle skal kunne forstå og ha glede av. Slik er det selvsagt ikke. Behovene er forskjellig og kulturen mangfoldig. Håkonsen ser helt bort fra at opplevelse er avhengig av hva man selv investerer for å forstå de mange lagene i kultur. Det du bruker tid på og fordyper deg i åpner for større og sterkere deltakelse, men det krever innsats.

Stig Andersen
Kina

Pastor sett fri

Klassekampen trykte 6. juli innlegget mitt «Nikkedokke eller motrøyst?» om den norske regjeringa i møte med Kinas utanriksminister Wang Yi på besøk i Oslo same dag. I innlegget skreiv eg om fleire væpna politiaksjonar mot uregistrerte kyrkjer i Kina, mellom anna Zion-kyrkja som har hatt hovudsete i Beijing. Etter at innlegget var sendt til trykkeriet, kom det laurdag melding om at pastor Ezra Jin i Zion-kyrkja same dag var komen til USA. Han var sett fri etter ein avtale mellom presidentane Donald Trump og Xi Jinping, som ein gest på den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. Eg er svært glad for at pastor Ezra Jin er sett fri.

Johannes Morken