DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Raudt

Løysings­forslag

Mimir Kristjansson skriv 4. februar om kor nødvendig det er med eit strukturelt oppgjer med den avdekka internasjonale finans-diplomat-seksualforbrytarsfæren som tilsynelatande breiar om seg i den vestlege verda. Heilt samd. Det har aldri vore meir avgjerande at Raudt bryt sjuprosentgrensa ved kommune- og fylkestingsvalet neste år.

Øystein Monsen
Antifascisme

Uskyldige blåe krefter? Neppe!

Når forskjellene øker og rettigheter svekkes, åpnes døra for autoritære krefter. Fascismen vokser på frykt og splittelse. Som understreket i Trondheimsresolusjonen, må vi bygge demokratisk beredskap nedenfra: Vi må styrke tariffavtaler, reell medbestemmelse og streikerett, vi må bekjempe rasisme og diskriminering som splitter oss og stanse løsarbeid og innleieøkonomi som undergraver trygghet og solidaritet. Dette er også et oppgjør med markedsideologien som tømmer fellesskapet: Vi trenger rettferdig fordeling, sterke offentlige tjenester og demokratisk styring over kritisk infrastruktur. Nøkkelen er å mobilisere, skolere og organisere særlig blant unge – slik at vi står samlet når ytre høyre vil svekke folkestyret. Dette viser fagbevegelsen i Trondheim i praksis, der vi aktivt driver frem vår aktivisme. Den 4. januar arrangerte vi en fredfull fanemarkering mot en ny gruppe som kaller seg Bevar Norge.

Vegard Tillerflaten
Frankrike

Demo­kra­tiets nye klær

Jeg har aldri forstått entusiasmen folk kan vise når den de har stemt på, vinner valget. Når en ny president blir valgt i Frankrike, strømmer folk ut i gatene, bråker, smeller kinaputter og vifter febrilsk med flagg eller hva de nå finner på, som om favorittklubben deres nettopp hadde vunnet en «historisk seier». De må da vite at vanlige borgere ikke har noen reell innflytelse på politiske beslutninger, ingen innflytelse på politikken i det hele tatt. En omfattende studie fra Princeton University bekrefter at selv når 80 prosent av befolkningen ønsker en politisk endring, skjer den bare «når de samme endringene også tilfeldigvis er foretrukket av økonomielitene». Talen holdt av Canadas statsminister i Davos kan bidra til å gjøre dette karnevalet vi kaller demokratiske valg lettere å forstå: «Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte orden var delvis falsk. At de sterkeste ville frita seg når det passet. Og at folkeretten gjaldt med varierende strenghet avhengig av identiteten til den anklagede eller offeret.

George Chabert