DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Døving, Terje Vigen og sult

Enda en kommentar til Runar Døving og Terje Vigen: Krigsvinteren 1812–13 var det sult også på vestkysten i Norge. Desperate folk gikk til angrep på kjøpmennenes lagerhus for å lete etter korn i Trondheim, Arendal og Kristiansund. I bygdeboka for Veiholmen på Smøla kan vi lese om enker og farløse fattige barn som sultet selv om de «bodde midt i matfatet»: de hadde ingen andeler i båt og fiskeutstyr. Fisket var en «risikosport»; båten kunne fort bli tatt av fienden. Les også Edvard Hoems roman om felemaker Lars som ble oppbrakt av britiske soldater utenfor Tromsø og satt fengslet i Plymouth. Han ble tatt for å smugle russisk korn. Kristiansunds eidsvollsmann ville ikke velge Christian Frederik til konge, fordi han sto i veien for klippfiskproduksjon og eksport etter 1814.

Odd Williamsen,
Transport

Gjør drømmen virkelig

Tidligere i juni var det flagg, korpsmusikk og feststemning på Oslo S da Snälltoget åpnet sin direkterute mellom Oslo og Malmö, med korrespondanse videre til nattog mot Berlin. Det er en etterlengtet forbedring for alle som ønsker å reise med tog til kontinentet. Samtidig sier feiringen noe om tilstanden for internasjonal togtrafikk fra Norge. Når åpningen av ett nytt togtilbud blir en begivenhet, er det fordi utgangspunktet er så magert. For selv med den nye forbindelsen tar reisen fra Oslo til Berlin rundt 16 timer. Togferie fra Norge er fortsatt et prosjekt som krever både planlegging, fleksibilitet og en god porsjon entusiasme. Likevel er det tydelig at interessen er der. Facebook-gruppen Togferie har passert 80.000 medlemmer.

Oda Indgaard
Israel

Handels­forbud. Ikke jødehat

Regjeringen har varslet et handelsforbud mot de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, uttalte om forbudet (Klassekampen 20. juni): «Israel-hat i Norge fører til jødehat. Den korrelasjonen er sterk. Det er umoralsk å boikotte Israel.» Antisemittismen som følger av Israel/Palestina-konflikten må tas på alvor. Men en korrelasjon mellom Israel-hat og jødehat kan ikke brukes til å mistenkeliggjøre et folkerettslig begrunnet tiltak mot ulovlige bosettinger. Forbudet handlerom folkerett. Ikke om Israel-hat eller jødehat.

Jan Borgen