DebattBoligpolitikk

Høyresidens myte om boligmarkedet

Kari Asheim, Boliggruppa Rødt Grünerløkka, Oslo
FAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage StorløkkenFAKTA PÅ BORDET: Oppgjør på OBOS-kontoret i 1956. Det er ikke sant at Norge har hatt et svart boligmarked med «penger under bordet», skriver Kari Asheim. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

I Klassekampen 7. januar skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita om etterkrigstidens sosiale boligbygging: «Det hele førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad ble salgsoppgjør med penger ‘under bordet’». Dette forslitte argumentet er rett og slett feil og bør ikke brukes som påskudd for å unngå diskusjoner om regulering av boligmarkedet. Etter det jeg har kjennskap til, var ikke penger under bordet et stort problem. Jeg utfordrer Civita til å legge fram dokumentasjon for sin påstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Vindkraft

Vindkraft­mot­standen ­saboterer klima­kampen

Det bygges ikke ut vindkraft i Norge i dag. Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier kategorisk nei til all vindkraft, mens resten av partiene er knust stille. Jeg ble med i politikken på klimastreik i 2018 fordi jeg brenner for at Norge skal være med å løse klimakrisen. Nå skriver jeg, fordi det haster at vi som genuint bryr oss om klima, kommer oss på banen: Hvis ikke vi gidder å forsvare vindkraften nå, er det klimaet som taper. I Norge er om lag femti prosent av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal dette erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet på kort sikt ligger i landvind, det viser så godt som alle fremskrivninger. DNV advarer om at Norge styrer mot kraftunderskudd de neste årene, dersom vi ikke bygger ut mer fornybar energi.

Frøya Skjold Sjursæther
Munch-museet

Munch og den ubeha­ge­lige kunsten å prioritere

Utgangspunktet for en diskusjon om prioriteringer ved Munch bør være at institusjonen har et relativt spisset arbeidsfelt der Edvard Munchs livsverk står i sentrum. Gjennom Stenersen-samlingen, som er en periodesamling av norsk modernisme fra 1900–1940 og ikke en samling av samtidskunst, forsterkes dette fokuset. Ønsket om å aktualisere Munch gjennom utstillinger av ny kunst krever derfor en tydelig begrunnelse: Valgene må kaste nytt lys over samlingene og gi publikum en dypere forståelse av Munch og Stenersen-samlingen. Museet må forstås som et arbeidsfellesskap rettet mot et felles mål: en forsvarlig forvaltning og formidling av arven etter Munch. Det kan argumenteres for at man i en økonomisk krisetid må skille mellom kjerneoppgaver knyttet til forvaltning av den fysiske samlingen og mer perifer aktivitet. Det er et argument for en skjerming av enkelte faggrupper. Det er et syn jeg ikke deler: Fagligheten ved et museum er knyttet til alle funksjoner.

Øivind Storm Bjerke
Stad skipstunnel

Med all respekt

Jeg ser det er flere innlegg i Klassekampen til støtte for Stad skipstunnel. Men all respekt for de som driver skipsfart opp og ned langs vestlandskysten i all slags vær: Er det egentlig så lurt å borre et hull gjennom Stadlandet som de kan passere gjennom? Er det ikke bedre for de minste båtene å ligge til havn noen timer, og for de litt større å passere godt utenfor skjær og grunner langs kysten? I storm fra nord vil vannet i fjorden stue seg opp på nordsida av tunnelen. Blir det ikke da vanskelig å manøvrere båten inn og ut av fjordene og tunnelen, og blir det ikke sterk strøm gjennom tunnelen? Burde ikke vestlendingene heller få betalt for å la være?.

Harald Minken