På eitt vis er straumkrisa lett å kome over. Politikarane kan setje eit pristak, eller, betre, gjeninnføre toprisordninga, helst med billig basiskvote per innbyggjar og dyrt overforbruk, og høgare basiskvote i Tana enn Lindesnes. Kanskje vil WTO, EU, Esa eller Acer reagere negativt, men neppe stoppe Norge like lite som dei har stoppa makspris på straum i Frankrike eller favorisering av kunstgjødsel til eigne bønder i Ungarn eller av korn til eigne innbyggjarar i mange land.
Kva gjør me, når avtalar og menneskerettar er i konflikt?