Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra barn, er om det er noen vits i å bli dinosaurforsker. De er ikke bekymret for akademias strukturelle problemer, men for om det er mer igjen å oppdage. Både barn og foreldre blir overrasket når jeg svarer at vi bare vet littegrann, og at det gjelder alle fag. Det meste ligger i tåke, og antakelig får vi aldri skrudd tåkelysene godt nok på. Likevel er vi altså i ferd med å oppdra ungene våre til å tro at vi har det meste på stell. Kanskje har mennesker alltid vært sånn, men i så fall har det også alltid vært helt feil.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
