Naturligvis

Blåhvalens appetitt

Bardehvalens matvaner har store konsekvenser for økosystemet i havet.

DØD STORSPISER: Nye studier viser at blåhvaler spiser tre ganger så mye som tidligere antatt. Her ser vi aktivister under blåhvalskjelletet i Naturhistorisk museum i London.FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB TOLGA AKMENDØD STORSPISER: Nye studier viser at blåhvaler spiser tre ganger så mye som tidligere antatt. Her ser vi aktivister under blåhvalskjelletet i Naturhistorisk museum i London.FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB TOLGA AKMEN

Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra barn, er om det er noen vits i å bli dinosaurforsker. De er ikke bekymret for akademias strukturelle problemer, men for om det er mer igjen å oppdage. Både barn og foreldre blir overrasket når jeg svarer at vi bare vet littegrann, og at det gjelder alle fag. Det meste ligger i tåke, og antakelig får vi aldri skrudd tåkelysene godt nok på. Likevel er vi altså i ferd med å oppdra ungene våre til å tro at vi har det meste på stell. Kanskje har mennesker alltid vært sånn, men i så fall har det også alltid vært helt feil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Det som ikke passet inn i forskernes bokser, ble lenge sett på som unormalt.

Beitedyr er ein liten del av eit stort krinslaup. Kan det vere dei leverer økosys­tem­te­nester til oss der ute?

Bunnfra­draget er lite treff­sik­kert, og rammer de minste driverne hardest.