Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania
FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Espen Melbø

I et stadig mer presset og utsatt legemid­del­marked er nordmenn blant de siste i køen. Norge må ha produksjon av nødresept-legemidler.

Jan Borgen

Israels overgrep er syste­ma­tiske. Da må kostnadene i form av sanksjoner også være det.

Lasse Maugesten

81.000 mennesker ble spurt om KI. De fattigste ser flest muligheter, de rikeste flest trusler.