Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania
FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Geir Kjell Andersland

I Norge støtter to poten­si­elle regje­rings­par­tier alt Israel gjør. Nå må vi mobilisere mot mørkemanns­kreftene som støtter folke­mor­det på pale­sti­nerne.

Terje Hillesund

Bjørn Vassnes har kanskje rett i frykten for at tekno­lo­gien vil forårsake sivi­li­sa­sjonens kollaps. Men han forstår seg ikke på hvordan kognisjon fungerer.

Jan Borgen

Fransk venstre­side er i systemisk ubalanse. Én kontro­ver­siell partileder kan ikke alene ta skylda for det.