Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania
FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Vegard Bye

Årets fredspris moser absolutt alt Norge har stått for i Latin-Amerika i snart to gene­ra­sjoner. Hvordan kunne det skje?

Pål Nygaard

Stol­ten­berg og regje­ringen står sammen med dem som motar­beider regulering av storsel­ska­pene. Det er en farlig strategi.

Ingrid Harvold Kvangraven

Hva lærer vi egentlig om verden, når pris­vinnende økonomer bruker teorier som skubber globale maktstruk­turer til siden?