Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

President Donald Trump leser som kjent ikke historie. Det burde han kanskje ha gjort.

Hva lærer egentlig elevene når ­«Fosen-saken» plasseres på lik linje med «Første og andre ver­dens­krig»?

Foran vårens hoved­oppgjør kan vi ikke ta for gitt at alle forstår front­fags­mo­dellens kva­li­teter. Og vi må tåle at ikke alle er enige.