Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er ikke nok å forby surrogati, vi må også straffe­for­følge de som kjøper seg barn via surrogati i utlandet.

Lokalt ansatte hjalp norske diplomater da krigen i Sudan brøt ut – med livet som innsats. Nå får de verken utbetalt lønn eller pensjon.

Nå bør Arbei­der­par­tiet kjenne sin besøkelses­­tid og lytte til rådene fra fødsels­ut­valget.