Kronikk

Tro, håp og boligpolitikk

Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier?

Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania
FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn SigurdsønFRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. FOTO: Bjørn Sigurdsøn, NTB Bjørn Sigurdsøn

I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Christian Emilio Carli

Trumps såkalte freds­av­tale vil gi uten­lands­ke investorer fritt spillerom i Gaza. Det blir et siste slag mot en befolkning som har mistet alt.

Sverre Lodgaard

Skrotingen av atomav­talen med Iran lærer resten av verden at diplomati og folkerett er lite verdt i møte med Vestens stormakter.

Sigrid Z. Heiberg

Oslo-byrådet planlegger å selge eiendommer for hele 1,2 milliarder de neste årene. Det er kortsiktig og usosialt.