Gryr i norden

Krev din rett

Også i fagbevegelsen er vi uenige. Vi står likevel sterkere sammen.

Lone Lunemann Jørgensen, forbundssekretær i NTL

Du som leser dette, er forhåpentligvis medlem i en fagforening. Og er du det, er det sannsynlig at du ikke alltid er enig med forbundet du er medlem i. Kanskje du er eller har vært uenig i måten de forholder seg til arbeidsgiversida på, eller du er uenig i de politiske prioriteringene. Ingen liker det når slike situasjoner oppstår, aller minst de tillitsvalgte. Det er irriterende å bli påminnet at det er umulig å tilfredsstille alle, selv om ingen sier noe på klubbmøtene om lønnsutviklinga i bedriften eller når det skal velges ny klubbleder. Og det dukker innimellom opp saker som forbundet ikke kan eller vil ta for medlemmene fordi kravet er urimelig eller urettmessig. Betyr dette at medlemskontingenten er bortkasta penger for å holde pampemaskineriet i gang? Det er sikkert sånn noen ganger. Men det forteller oss noe annet om fagbevegelsen som jeg håper vi alle kan ta med oss inn i det nye året.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen

Paradokset

I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.

Jorge Alex Dahl

Maktmid­delet

I dag har arbeidsgiver rett til å bestride sykemeldinger. Det betyr at de kan stanse arbeidstakers inntekt på dagen, uten krav til dokumentasjon og uten konsekvenser selv når det ikke var grunnlag for å bestride. Bestridelse kan brukes som straff for arbeidstakere som har gjort seg upopulære, eller til generell skremsel og disiplin. Det er et maktmiddel arbeidsgivere ikke burde ha, i alle fall ikke i nåværende form. Konsekvensene for partene er asymmetriske. For arbeidstakeren er det potensielt måneder uten inntekt og den psykiske belastningen av å forsvare seg i en lang, byråkratisk prosess. Legen kan miste retten til å sykemelde.

Espen Utne Landgraff