Gryr i norden

Krev din rett

Også i fagbevegelsen er vi uenige. Vi står likevel sterkere sammen.

Lone Lunemann Jørgensen, forbundssekretær i NTL

Du som leser dette, er forhåpentligvis medlem i en fagforening. Og er du det, er det sannsynlig at du ikke alltid er enig med forbundet du er medlem i. Kanskje du er eller har vært uenig i måten de forholder seg til arbeidsgiversida på, eller du er uenig i de politiske prioriteringene. Ingen liker det når slike situasjoner oppstår, aller minst de tillitsvalgte. Det er irriterende å bli påminnet at det er umulig å tilfredsstille alle, selv om ingen sier noe på klubbmøtene om lønnsutviklinga i bedriften eller når det skal velges ny klubbleder. Og det dukker innimellom opp saker som forbundet ikke kan eller vil ta for medlemmene fordi kravet er urimelig eller urettmessig. Betyr dette at medlemskontingenten er bortkasta penger for å holde pampemaskineriet i gang? Det er sikkert sånn noen ganger. Men det forteller oss noe annet om fagbevegelsen som jeg håper vi alle kan ta med oss inn i det nye året.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Cosplaying i sommersol

Det er superdigg å være ute og sykle, sier Mattis Bergh. Norgessjefen for Wolt skal prøve seg som sykkelbud og har for anledningen tatt med seg nettavisen HandelsWatch. De siste ukene har vært preget av bud som samler seg i protest mot fallende lønninger, avsløringer av omfattende organisert kriminalitet og sosial dumping i bransjen. Matleveringsselskapene Wolt og Foodora er under etterforskning av både Arbeidstilsynet og andre myndigheter. For en dag han har valgt! HandelsWatch’ utsending kan rapportere at forholdene er perfekte for et sykkelbud: «Solen skinner, gatene er tørre og temperaturen behagelig». Det er riktignok vanskeligere å tjene penger, ettersom bud bare får betalt per levering og antall leveringer går ned på sommeren. – Bare det å være ute er helt kanon. Deilig. På dager som dette er det ikke særlig utfordrende å ha nok bud som kommer seg på jobb, sier Bergh.

Espen Utne Landgraff

Reflek­sjoner om LO

Forfatteren Jonas Bals har mange års erfaring som organisator i norsk LO. Da han møter Pelle Sunvisson og meg ved togstasjonen i Oslo, spør han om vi vil besøke en streik. «Akkurat nå pågår det to ulike streiker, en lokal streik på en restaurant og en tariffstreik for hele bransjen.» Vi vil besøke den store streiken. Dagen etter får jeg en følelse av å ha reist med en tidsmaskin. På Youngstorget står hundrevis av arbeidere i streikevester. Nyskrevne kampsanger blir framført på en scene.

Emil Boss

Stengte dører

To måneder etter utskrivelse fra psykisk helsevern, et sted i Norge. En mor overtaler sønnen sin til å få komme og hjelpe. Når hun går inn i leiligheten er gulvet dekket av søppel. Det lukter mugg og bedervet mat. I et skap finner hun servise inngrodd med matrester, pakket inn i poser i et forsøk på å gjemme skammen. Dusjen er dekket av et brunt belegg og ikke vasket på månedsvis.

Gro Lillebø