Glenn Diesen beskriver et splittet Europa (Klassekampen 28. desember). I det ene hjørnet: imperialistiske USA. I det andre hjørnet: defensive Russland. Ifølge Diesen har Nato siden 1990-tallet brutt alle paneuropeiske sikkerhetsavtaler, uhemmet ekspandert mot øst og trengt Russland i et hjørne.
Russland har selvsagt legitime sikkerhetsinteresser, men å beskrive Natos utvidelse mot øst som imperialistisk ekspansjon og Ukraina kun som arena for konflikt mellom to stormakter, er en grov forenkling. Fremstillingen ignorer at andre østeuropeiske stater har egne, legitime sikkerhetsinteresser. Fra dag én søkte de baltiske stater Nato-medlemskap som en sikkerhetsgaranti for suverenitet og frihet. Med bakgrunn i deres historie var det et forståelig valg. Først etter Russlands anneksjon av Krim anmodet de baltiske stater utstasjonering av Nato-styrker i regionen.
Diesen hevder at Nato har tilbudt medlemskap til Ukraina. Det er ikke korrekt. Ukraina har hatt et positivt forhold til Nato siden selvstendigheten, inkludert under Viktor Janukovitsj, men i 2008 bestemte Nato å ikke tilby medlemskap til Ukraina. Etter Euromaidan-opprøret i 2014 ga den ukrainske overgangsregjeringen uttrykk for at Nato-medlemskap ikke var aktuelt. Det var igjen først etter at russiske styrker gikk inn i Donbass at medlemskap kom på Ukrainas dagsorden, støttet av et flertall av Ukrainas befolkning. Men NATO har fremdeles ikke tilbudt medlemskap til Ukraina og kommer heller ikke til å gjøre det i den overskuelig fremtid.
