DebattLandbruk

Kan vi bruke hele landet?

Wenche Dramstad, landskapsøkolog og forsker og Grete Stokstad, seniorrådgiver, Nibio
TIL SETERS: Det blir stadig færre og større gårdsbruk i Norge, noe som gjør at man mister lokal kompetanse og blikk for naturen, skriver forfatterne. Her kyr på utmarksbeite på Ringebufjellet. FOTO: OLE MAGNUS RAPP ole magnus rappTIL SETERS: Det blir stadig færre og større gårdsbruk i Norge, noe som gjør at man mister lokal kompetanse og blikk for naturen, skriver forfatterne. Her kyr på utmarksbeite på Ringebufjellet. FOTO: OLE MAGNUS RAPP ole magnus rapp

Ett av de landbrukspolitiske målene har i mange år vært å «ta hele landet i bruk». Samtidig blir det stadig færre aktive gårdsbruk. Bare i løpet av de siste ti årene er antallet redusert med cirka 8000, slik at vi i dag har færre enn 40.000. Likevel har ikke jordbruksareal i drift sunket tilsvarende, selv om det også har gått noe ned. Forklaringen er at andre finner det økonomisk interessant å drive jorda, men også i at det er en driveplikt. Den som eier jordbruksareal har plikt til å sørge for at det drives jordbruk på arealet. De bøndene som er igjen, får derfor leie jord fra de som legger ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø