DebattNaturmangfold

En middels god skog

Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde og Jørund Rolstad
BRA ELLER DÅRLIG? Nye modeller for å vurdere økologisk tilstand i naturen ber forskere om å vurdere kvaliteten. Det er å blande fag og politikk, mener forfatterne. Her fra Finnskogen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning BratlieBRA ELLER DÅRLIG? Nye modeller for å vurdere økologisk tilstand i naturen ber forskere om å vurdere kvaliteten. Det er å blande fag og politikk, mener forfatterne. Her fra Finnskogen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Natur- og klimakrisen fordrer en rekke krevende avveininger mellom bruk og vern av natur de nærmeste årene. For å få aksept for tiltak blant folk er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag, ryddige demokratiske prosesser, og en tydelig rollefordeling mellom forskning, politikk og forvaltning. Dette er ofte ikke tilfelle, som for eksempel i arbeidet med å vurdere den økologiske tilstanden i norsk natur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Russland

Noen tar feil

I Klassekampen 17. mars refererer professor Birgit Brock-Utne fra en ordveksling 6. mars arrangert av avisa med tema Russland og krigen i Ukraina. Hun skriver at en norsk diplomat nevnte at Jeltsin og Kennedy møtte hverandre 17 ganger. Denne møtevirksomheten som en kontrast til, og forbilde for, dagens situasjon. Her er det noen som tar feil. I Kennedys periode som USAs president i begynnelsen av 1960-åra var Boris Jeltsin bygningsingeniør, og ikke medlem av kommunistpartiet.

Gisle Joachim Hagen
Skole

Klipp og lim i klasse­rommet

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser. Kopinor har ved hjelp av Ipsos gjennomført en undersøkelse der vi har spurt flere tusen lærere om deres bruk av KI i klasserommet. Innsikten herfra har vi supplert med en fokusgruppeundersøkelse, og til sammen avslører dette et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser i norsk skole.

Hege Munch Gundersen
Lesing

Dette burde ikke være kontro­ver­sielt

Ja det står sørgelig til med lesingen. I Klassekampen 3. mars prøvde jeg å påpeke at det som 21. februar ble presentert som «kulturfeltets oppskrift» og svar på spørsmålet «Hva bør norske skolebarn lære?» – nemlig navn som Homer, Platon, Goethe, Shakespeare, Heidegger og Beckett, gjerne «fra tidlig barneskole», ikke er særlig realistisk å iverksette, slik verden ser ut. I etterkant har det oppstått noen misforståelser. Den ene er at jeg synes det står dårlig til med norske lærere. Denne må Klassekampen med den tabloide tittelen «Roper varsko om norske lærere» ta skylden for; jeg prøvde å få den endret på nett, men fikk nei. Den andre er at jeg snakker ned lærerstudentene, beskriver dem som late, udugelige, uinteresserte og det som verre er.

Grethe Fatima Syéd