DebattNaturmangfold

En middels god skog

Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde og Jørund Rolstad
BRA ELLER DÅRLIG? Nye modeller for å vurdere økologisk tilstand i naturen ber forskere om å vurdere kvaliteten. Det er å blande fag og politikk, mener forfatterne. Her fra Finnskogen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning BratlieBRA ELLER DÅRLIG? Nye modeller for å vurdere økologisk tilstand i naturen ber forskere om å vurdere kvaliteten. Det er å blande fag og politikk, mener forfatterne. Her fra Finnskogen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Natur- og klimakrisen fordrer en rekke krevende avveininger mellom bruk og vern av natur de nærmeste årene. For å få aksept for tiltak blant folk er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag, ryddige demokratiske prosesser, og en tydelig rollefordeling mellom forskning, politikk og forvaltning. Dette er ofte ikke tilfelle, som for eksempel i arbeidet med å vurdere den økologiske tilstanden i norsk natur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Kjønns­nøy­tral lov gir ikke mer like­stil­ling

Silje Hjemdal mener tida er inne for å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Jeg mener hun tar feil. En lov blir ikke mer rettferdig av å late som om ulikhetene ikke finnes. Likestilling er ikke et nullsumspill. Gutter og menn har utfordringer som fortjener større politisk oppmerksomhet. Men svaret kan ikke være å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Vi løser ikke menns utfordringer ved å gjøre loven mindre treffsikker overfor de ulikhetene kvinner fortsatt møter. Hjemdal gjør likestilling til et spørsmål om like ord i loven.

Maria Qureshi
Odysseen

Den einaste sexslaven

Thea Selliaas Thorsen hadde onsdag den 29. juli ein artikkel om Odysseen og den nye filmen til Christopher Nolan der ho særleg krinsar kring det gråteanfallet som råkar Odyssevs når han høyrer ein blind skald kveda om den trojanske hesten. Han «sammenlignes med en gråtende kvinne som omfavner sin døende mann og så tas som krigsfange og sexslave», skriv ho. Hos Homer dengjer krigarane kvinna over ryggen og akslene med spydskafta og sleper henne med til trælekår, sleping, jammer, underernæring og rynkete hud. At ho òg skal bli tvinga til seksuelle tenester, står det ingenting om. Den homeriske slavefangsten går ut på å skaffa arbeidskraft til å produsera klede og mat. Den som vil ha sex med ein annan enn kona si, må rekna med problem på heimebane, som kong Agamemnon, som blei slegen i hel same dag som han kom heim med Kassandra.

Solveig Aareskjold
Idrett

Snakk om å score mål!

Det er sjeldan i dag at skrivande treffer så mange mål på så kort spalteplass som Stephen J. Walton gjer med stykket «Skalkesjulet» (Klassekampen 31. juli) om toppidrett. Det einaste eg saknar, er fylgjande parentes om korleis totemdyrking – det meir eller mindre symbolske mordet på patriarken – i dag, som i steinalderen, lever i beste velgåande: Det som var i ferd med å utvikle seg til harmlause, tilbaketrekte religiøse klikkar, med Facebook som alterspegel, gjer nå sitt beste for å flytte nattverden attende til blodig lemlesting på gateplan under dei glorete fanene til ultranarsissismen. Folket manifesterer korleis dei kan ro utan årar, men slett ikkje kan unnvere helten sin utan å felle tårer. Ødipus vender heim med ein utstoppa vaskebjørn under armen, som dermed blir folket sitt protototem anno 2026. Vi kan vise til dei få evolusjonistisk og psykologisk klårsynte i verda så mykje vi berre maktar, utan at det endrar den kollektive blindsona som konstituerer spelereglane: «Den kompakte majoriteten» av sjølvrettferdige supporterar vil til alle tider velje seg dommarar som tiltalar og avrettar oss for sjølvmål – ikkje fordi vi sjølve har sparka i ballen, men fordi vi vågar å peike på dei kreftene som styrer bana og retninga ballen går i.

Ivar Orvedal