Gryr i norden

Razzia?

Papirløse arbeidere rammes hardere enn de kriminelle.

POLIS: Hvem hjelper de? POLIS: Hvem hjelper de?

Razziaen mot Northvolt i Skellefteå, gjennomført i samarbeid mellom flere myndigheter, hylles i sosiale medier og av representanter for fagbevegelsen. Men hva innebærer den i praksis? Viser razziaer veien i kampen mot arbeidslivskriminaliteten? Her kommer ti tanker om razziaer:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Ikke gi dem den

I Vestland har det haglet verbalforslag og interpellasjoner fra Frp, Høyre og KrF om å konkurranseutsette kommunal pensjonsleverandør i forkant av kommunestyrets budsjettmøter etter siste kommunevalg. Forvaltning av pensjon er ikke et lite, trivielt og kortsiktig spørsmål om trange kommunebudsjetter. Pensjon og anbud er kompliserte tema som krever kunnskap og presisjon. Særlig i møte med løfter om økonomisk gevinst. Folkevalgte må vurdere om det er sant når Storebrand sier at Vestland fylkeskommune sparte 10–12 millioner kroner i 2023 på ha dem som pensjonsleverandør. Dette har Storebrand aldri dokumentert. Det er skremmende at det ikke stilles spørsmål ved dette, for det burde være en temmelig enkel sak å dokumentere dersom det stemmer. Når prosesser igangsettes for å finne ut om det er penger å spare, må de fleste ha ekstern pensjonsrådgivning.

Algo­rit­mestyr

De som jobber i gig-økonomien er underlagt algoritmisk styring. En algoritme er egentlig bare et sett med regler som følges for å løse et problem. La oss si at problemet er å avgjøre hvilket matbud som skal få tildelt en levering. En enkel algoritmisk regel kan være at budet som er nærmest hentestedet, blir tildelt leveringen. Algoritmen henter posisjonsdata, finner det nærmeste budet og tildeler leveringen til vedkommende. Algoritmen samler inn data som den oversetter til instruksjoner. Instruksjonene endrer seg ettersom input-dataen endrer seg (budenes plassering osv.), men med veien fra data til instruksjon følger et sett med regler som er designet av mennesker. Fordelen med algoritmisk styring er at den lar gig-selskapene hente inn mye mer data og oppdatere instruksjonene mye raskere enn da alt måtte gjøres manuelt. En algoritme er mye mer effektiv enn et menneske som fordeler oppdrag fra et kjørekontor. Effektiviteten er i teorien et gode for alle parter.

Kutt kuttene

Resirkulering er fint det, men det er litt kjedelig å måtte gjenta argumentene sine om igjen og om igjen. Og nå har Høyre lagt fram sitt alternative statsbudsjett. Igjen har de tatt fram ostehøvelen og vil kutte flatt og brutalt over hele linja i offentlig sektor. Da må jeg gjenta meg selv (og jeg vet jeg har mange med meg): Å kutte flatt, slik de gjorde forrige gang de satt med makta, er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller spesielt smart. Ideen er basert på at velferdsstaten i seg selv er ineffektiv og ulønnsom og at den skal være så liten som mulig. Byråkrat er et skjellsord og stort sett folk som «flytter papir». Det er lov å være konservativ, men da bør Høyre også lære av historia. For hva var resultatet forrige gang de fikk banka gjennom flate kutt gjennom ABE-reformen? Dårligere tjenester, lengre behandlingstid og mindre rom for utvikling og digitalisering av offentlig sektor.