Pianistens svanesang: Håkon Austbø har gått sin egne, kompromissløse veier. Det finnes virkelig ingen annen som ham.
Håkon Austbø er en sjeldent interessant musiker med en kompromissløs tro på egne visjoner. I boken «Motstrøms: Refleksjoner over et musikerliv» snakker han om sin egen biografi, både personlig og som musiker, om musikklivet som sådan og om engasjementet i samfunnsspørsmål. Ikke minst legger han ut en god del musikkestetiske tanker, og jeg må begynne med dette.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.