Håkon Austbø er en sjeldent interessant musiker med en kompromissløs tro på egne visjoner. I boken «Motstrøms: Refleksjoner over et musikerliv» snakker han om sin egen biografi, både personlig og som musiker, om musikklivet som sådan og om engasjementet i samfunnsspørsmål. Ikke minst legger han ut en god del musikkestetiske tanker, og jeg må begynne med dette.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
