Håkon Austbø er en sjeldent interessant musiker med en kompromissløs tro på egne visjoner. I boken «Motstrøms: Refleksjoner over et musikerliv» snakker han om sin egen biografi, både personlig og som musiker, om musikklivet som sådan og om engasjementet i samfunnsspørsmål. Ikke minst legger han ut en god del musikkestetiske tanker, og jeg må begynne med dette.
Pianistens svanesang: Håkon Austbø har gått sin egne, kompromissløse veier. Det finnes virkelig ingen annen som ham.
Et liv i opposisjon
