Fra Stockholm: Jonna Bergh skriver om Hanks 1998, det turbulente Turboneger-året, og om hva han har betydd for fansen.
Det er en fredagskveld i november, og stockholmerne har knapt rukket å ta helg før adventslysestakene skal opp – til tross for at det er mer enn en uke igjen til det faktisk er advent. I vindu etter vindu tennes de i rask takt. Vår jakt på lys i mørket er konstant. Telefonen min blinker og vil si meg noe, og i det bleke gjenskinnet fra Instagram-feeden møtes jeg av et bilde av Hans-Erik. Så ett til. Ett til. Og ett til.
Allerede abonnent? Logg inn
Bat Records tok ingen hensyn.
Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.
Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.