Våre emosjoner, våre medfødte atferdsmessige føringer, ble formet i en annen tid, da vi levde i små familiebaserte grupper. Det er ikke så lenge siden, bare noen få tusen år (alt etter hvor dine forgjengere levde), så genene for emosjoner og atferd har i liten grad rukket å justere seg til livet i større samfunn. Når levevilkårene endrer seg så raskt som de gjør i dag, kan de få utslag som vi ikke helt forstår. Vi kan tro det kun handler om kulturelle tendenser, men det kan være at de gamle tilbøyelighetene plutselig får nye utløp, eller nye betydninger.
Det er ikke så nyttig med barn lenger, men verpesjuka forsvinner ikke av den grunn.