Tidlig, skrev Marianne Bratteli for 20 år siden, oppfattet barnesinnet hennes at verden har en grufull bakside. «Gjennom fars opplevelser i konsentrasjonsleirer i Tyskland som aldri ble fortalt meg på en måte et barn kan forstå, fikk jeg anelser om den grusomhet som vi mennesker er i stand til å begå mot hverandre i gitte situasjoner – det var som om lukten av krutt og skrikene etter mishandlede og døde mennesker nådde meg helt inn i barnekammerset. Slik vokste jeg opp som en jente mer mørk og alvorlig enn mine venninner», fortsatte kunstneren i boka «Marianne Bratteli» – ved siden av det dystre maleriet «Far».
I verkene til Marianne Bratteli aner man norske sosialdemokratiets gullalder.
Hjem til menneskene
