Med andre ord

Utenfor glasshuset

Hvorfor opplevde Fjodor Dostojevskij det berømte krystallpalasset i London som en trussel?

VERDENS SENTRUM: Da krystallpalasset ble bygget i Hyde Park i London for å huse Verdensutstillingen i 1851, ble konstruksjonen ble hyllet som et ingeniørteknisk mirakel. Her ser vi et stålstikk fra 1851. UKJENT KUNSTNER, FOTO WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, LondonVERDENS SENTRUM: Da krystallpalasset ble bygget i Hyde Park i London for å huse Verdensutstillingen i 1851, ble konstruksjonen ble hyllet som et ingeniørteknisk mirakel. Her ser vi et stålstikk fra 1851. UKJENT KUNSTNER, FOTO WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, London

Han trengte egentlig ikke å se bygningen på nært hold. Hvis han kunne se klarere enn andre hva den symboliserte, skyldtes det avstanden han betraktet fra. St. Petersburg, russernes vindu mot Europa, lå over 2000 kilometer fra London. Selv den gangen Fjodor Dostojevskij sto kloss inntil bygningen, opplevde han at avstanden fortsatt var der, som om verdenene forble atskilt. Dommen lød: Den vestlige sivilisasjonen hadde funnet sitt arkitektoniske uttrykk i Joseph Paxtons Crystal Palace, den gigantiske jern- og glasskonstruksjonen som var blitt reist til den første verdensutstillingen i Hyde Park i 1851.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Med andre ord