Filleristing 14. nov.
Oppskrift på justismord Jeg følger med stor interesse artiklene om filleristingssaker i Klassekampen. Selv har jeg ledet Alminnelig gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) fra 1980-tallet, ble leder i Den rettsmedisinske kommisjon på 1990-tallet og avsluttet mitt virke i kommisjonen i 2006. Jeg var ansatt ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo fra 1971 til 2003, de siste tjue år som professor og i mange år som leder av instituttet.
Slik jeg oppfatter det, inntar Karl Melle (7. november) det standpunkt at Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) skal sette sitt godkjenningsstempel på de sakkyndigerklæringer som bygger på «allment akseptert kunnskap» og det «det rådende fagmiljøet» mener, med – slik jeg forstår det – tilsvarende avvisning av de erklæringer som ikke oppfyller disse kriteriene.
Bedømmelsen av hva som er «allment akseptert kunnskap» og «det rådende fagmiljøet», overlater han åpenbart til de ulike faggruppene i DRK. Han toer med andre ord sine hender som leder av DRK, men gir samtidig en «instruks» til faggruppene om hvordan de skal utføre sin dont.
Det er ganske smertefullt å se en slik bedømmelse av DRK sin oppgave. Konsekvensen av hans ledelse, blir dermed at det innføres et prinsipp for DRK sin kvalitetskontroll som vil medføre at det flertallet av fagmiljøet måtte ha landet på, skal ansees som gjeldende lære.
I praksis vil det lett føre til at ny kunnskap ikke blir lagt vekt på før de fagfolk som har stått for, definert og handlet etter denne «allment aksepterte kunnskap», og som gjerne er sentrale i DRK sine faggrupper, er gått ut av tiden. Det lyder som en oppskrift på å bidra til justismord.
Bjørnar Olaisen 