Kronikk

Akademisk husmannsånd

Engelsk er et fellesspråk med total dominans i akademia – og nettopp derfor må vi publisere på norsk.

WELCOME TO RICE UNIVERSITY: Akademikerne som står med lua i hånda og bukker for engelsk-­hegemoniet, bør rette nakken og våge å bruke morsmålet når det er relevant, skriver Bente ­Christensen. FOTO: ROBYN BECK, AFP/NTB VALERIE MACONWELCOME TO RICE UNIVERSITY: Akademikerne som står med lua i hånda og bukker for engelsk-­hegemoniet, bør rette nakken og våge å bruke morsmålet når det er relevant, skriver Bente ­Christensen. FOTO: ROBYN BECK, AFP/NTB VALERIE MACON

I den senere tiden har Klassekampen tatt opp den stadig økende bruken av engelsk i forskning og undervisning ved universitetene i Norge. Det er mange som er bekymret over dette under henvisning til at norsk fagspråk blir skadelidende og at norske studenter, som overveiende skal arbeide innenfor Norges grenser, ikke får de nødvendige språklige redskapene for å kommunisere med befolkningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det fins en rekke konkrete forslag for å løse lesekrisen, men de fremmes ikke i debatten.

Alt preller av på Flávio Bolsonaro. Nå kan skandale­kan­di­daten bli Brasils neste president, ved å bruke opp­skrif­ten fra Donald Trump.

Gaza er et ekspe­riment som lærer oss uendelig mye om menneskets grenser.