Album

Ensom arenarock

The War on Drugs: Siste plata er fin, nostalgisk og ganske blankpusset.

GRANDIOSE NARKOKRIGERE: Adam Granduciel til venstre (eller Adam Granofsky, som han egentlig heter) og resten av The War on Drugs. FOTO: SHAWN BRACKBILL GRANDIOSE NARKOKRIGERE: Adam Granduciel til venstre (eller Adam Granofsky, som han egentlig heter) og resten av The War on Drugs. FOTO: SHAWN BRACKBILL

The War on Drugs

I Don’t Live Here Anymore

Atlantic/Warner Music

The War On Drugs er et konsistent band, som har hatt en grunnleggende formel på plass fra første øyeblikk. Det er noe nesten etnologisk over prosjektet deres, som om de vil legge hvert minste støv-fnugg av den amerikanske widescreen-rocken under mikroskopet – for så å blåse den opp igjen på billboards og neonskilt langs den mytologiske motorveien, der menn kalt Bob eller Bruce har kjørt for mange tiår siden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.