Anmeldelse

Mor i minnehagen

Luking: Blomster, røtter, morskap og død flettes sammen hos Stina Vogt.

Even Teistung
NATURNÆR: Stina Vogt. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG/BLUNDERBUSS NATURNÆR: Stina Vogt. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG/BLUNDERBUSS

Stina Vogt

Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?

Prosa

Cappelen Damm 2021, 128 sider

Utside og innside vrenges over i hverandre i Stina Vogts debutbok «Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?», helt bokstavelig: Pati Passeros vakre blomsteromslag speiler de utallige villvekstene i boka – blomkarse, tiriltunge, blodbøk, rips, sjasmin – og en haug andre planter som fyller den barndomshagen Vogt skildrer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.