Klassekampen har ofte artikler når Norges interesser og suverenitet kommer i konflikt med våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Acer og EUs 4. jernbanepakke er eksempler på EU-regelverk som ofte får kritisk medfart.
Allerede abonnent? Logg inn
Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi. Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt. Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det. Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering.
Karianne Oldernes Tung, Astri Aas-Hansen og 1 andrePublikum har stussa over meining og bodskap i Matias Faldbakkens torgskulptur «En opprettholdelse», jamfør Aftenposten 11. juli 2026. Bodskapen i tittelen er at det som var, held fram, og som ved stålriggen i dette tilfelle, blir halde oppe. Den overveldande riggen fortel at det som her held fram, er svakt og skjørt. Her trengst stålmarkering. Bodskapen om veikskap er totalt kringsett og innelukka i stålriggen. Mosaikk-teikninga av vadefuglar i front er sentralbodskapen. Folk som kjenner fuglelivet i Tyrifjorden, kan finna geografisk kontekst og kanskje historisk kontekst: Utøya 22.
Karin MoeNorge har utsatt de neste trinnene for dyphavsgruvedrift til minst 2029. Konfliktene rundt dette følger likevel ikke nødvendigvis en annen logikk enn før. Det politiske kompromisset kjøper tid til mer forskning, flere konsekvensutredninger og mer kunnskapsinnhenting, mens debatten fortsetter å kretse rundt et velkjent løfte: Litt mer tid, noen flere rapporter og nok faggrunnlag, så vil den «rette» kursen til slutt åpenbare seg over horisonten. Så da er det på tide å sale sjøhestene igjen. Vi gjør oss klare for nok en rodeo med rapporter, utredninger og ekspertuttalelser. Så koselig. Men hvor koselig det egentlig er, avhenger vel helt av hvilken stol man sitter i. Når man har sittet komfortabelt lenge nok, slutter man kanskje å merke at andre aldri fikk muligheten til å innta den samme posisjonen.
Jessica-Marie Karlsen