Da jeg først hørte om streiken i kultursektoren, var jeg instinktivt i favør. Sikkert i likhet med mange av denne avisas lesere, har jeg en positiv grunnholdning til fagforeninger og støtter de fleste streikene i Norge. Men denne gangen er jeg stadig mer skeptisk, og jeg blir ikke betrygget etter samtaler med sentrale aktører på begge sider av konflikten. Kjemper LO-organisasjonene egentlig for de svakeste i teaterfeltet? Og hvor mye bryr de seg egentlig om kunst?
Hvem tjener på kulturstreiken? I hvert fall ikke dem i teaterverdenen med svakest økonomi.