DebattStrøm

Vanlige folks tur – til å ta regningen

LYS OG VARME: Regjeringen snakker varmt om vanlige folk, men lar dem ta regningen for strømeksporten til utlandet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN LYS OG VARME: Regjeringen snakker varmt om vanlige folk, men lar dem ta regningen for strømeksporten til utlandet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Det argumenteres nå fra flere hold for at salg av norsk kraft til utlandet legger grunnlaget for velferdstilbudene i norske kommuner, og særlig når kraft kan selges til så høy pris som vi har sett i den senere tid. Denne markedsbetonte tankegangen synes å ha vært medvirkende til at kraftselskapene i Sør-Norge – til tross for lengre perioder med lite nedbør – har tappet ned sine damanlegg til et historisk lavt nivå for å selge til utlandet, med ditto lavere kraftproduksjon som konsekvens. For å dekke opp for vårt eget strømbehov har vi derfor måttet gå til import av elektrisitet fra kontinentet til skyhøye priser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.