DebattStrøm

Vanlige folks tur – til å ta regningen

LYS OG VARME: Regjeringen snakker varmt om vanlige folk, men lar dem ta regningen for strømeksporten til utlandet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN LYS OG VARME: Regjeringen snakker varmt om vanlige folk, men lar dem ta regningen for strømeksporten til utlandet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Det argumenteres nå fra flere hold for at salg av norsk kraft til utlandet legger grunnlaget for velferdstilbudene i norske kommuner, og særlig når kraft kan selges til så høy pris som vi har sett i den senere tid. Denne markedsbetonte tankegangen synes å ha vært medvirkende til at kraftselskapene i Sør-Norge – til tross for lengre perioder med lite nedbør – har tappet ned sine damanlegg til et historisk lavt nivå for å selge til utlandet, med ditto lavere kraftproduksjon som konsekvens. For å dekke opp for vårt eget strømbehov har vi derfor måttet gå til import av elektrisitet fra kontinentet til skyhøye priser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.