DebattAtomkraft

Ingenting, Heggdal?

Torbjørn Sund, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Øystein Heggdal gir oss i lørdagens avis (16. oktober) en god innføring i hvordan tilnærmet ubegrenset tilgang på energi har gitt menneskene superkrefter. Det gjør oss i stand til å kultivere jorden uten å slite, bosette oss hvor som helst uten å fryse eller svette, forflytte oss på kloden med tilnærmet lydens hastighet, til og med dra på opplevelsesturer i verdensrommet. Det han ikke skriver noe om er at den samme energien har gjort at vi raserer miljø og natur i et stadig økende tempo. Forrige århundres nær utryddelse av havets største pattedyr, bunntråling som omgjør fruktbar havbunn til marin ørken, avskoging av enorme områder for monokultur av soya: listen av naturødeleggelse vil ingen ende ta. Heggdal vil ha mer av det samme bare uten utslipp av CO2, men fler og fler innser imidlertid at vi må tilstrebe et godt samfunn og gode liv ved bruk av mindre, ikke mer energi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bolig

Krympende bolig­standard

I Klassekampen 11. juli har Marte Michelet en viktig kommentar til regjeringens ferske plan for å få flere boliger. Når kommunalministerens løsning er å senke standarden for hva som er en akseptabel bolig, går tankene til dystopien til Genesis i albumet «Foxtrot» fra 1972: «This is an announcement from Genetic Control: It is my sad duty to inform you of a four-foot restriction on humanoid height.» «It’s said now that people will be shorter in height, they can fit twice as many in the same building site.» Det er svært langt fram til en slik virkelighet, men Bjørnar Skjæran legger fram en oppskrift som angir en kurs som dessverre lokker fram dystre assosiasjoner.

Mads B. Nakkerud
Ministrenes mester

Politikk handler ikke om terninger

Klassekampen vurderer i sommer statsrådenes innsats med terningkast. Så langt har juryen gitt flere seksere på terningen. Artiklene som hører til, der både folk fra de ulike fagfeltene statsrådene jobber med, og ulike synsere med blikk utenfra bidrar, gir nyanser og ulike perspektiver. Flere av statsrådene som har fått seksere på terningen, har mange store grupper innenfor sitt fagfelt som ikke er fornøyde. Arbeidsminister Kjersti Stenseng har mange misfornøyde trygdemottakere og innvandrere som nå kanskje må se langt etter familiegjenforening. Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun har en misfornøyd fagforeningsleder i Geir Røsvoll fra Utdanningsforbundet som etterlyser de store grepene for å bedre lærernes arbeidssituasjon. Samtidig har statsrådene også gjort positive ting som det er naturlig at vi på venstresiden roser dem for. Som lærer vurdererjeg en elevprestasjon til karakter seks om jeg ikke finner noe å utsette på prestasjonen, kanskje om det er noen få småting jeg reagerer på.

Are Øverseth Blomfeldt
Georgia

Å forklare er ikke å legitimere

Forrige måned skrev jeg i Fokus om Kaja Kallas’ forslag om å knytte russisk tilbaketrekning fra Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria til en framtidig fredsløsning i Ukraina. Jeg mente det er farlig når EUs utenrikssjef slår sammen konflikter med ulik historie og ulikt konfliktmateriale. Et gjennomgangstema i reaksjonene er at man ikke bør sette seg inn i russisk tenkning, fordi man da løper fiendens ærend. Som utenriksjournalist er jeg forsiktig med å flagge meninger, men dette går til kjernen i faget. I et demokrati utformes politikken gjennom opplyst debatt, som forutsetter uavhengig utenriksjournalistikk. Presset mot journalister i krigstid er kjent fra Phillip Knightleys «The First Casualty» (1975): De forventes å støtte sin side og ikke vise at motparten kan ha rett i enkelte spørsmål. Maka Dolidze (11.

Ragnar Skre