DebattAtomkraft

Ingenting, Heggdal?

Torbjørn Sund, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Øystein Heggdal gir oss i lørdagens avis (16. oktober) en god innføring i hvordan tilnærmet ubegrenset tilgang på energi har gitt menneskene superkrefter. Det gjør oss i stand til å kultivere jorden uten å slite, bosette oss hvor som helst uten å fryse eller svette, forflytte oss på kloden med tilnærmet lydens hastighet, til og med dra på opplevelsesturer i verdensrommet. Det han ikke skriver noe om er at den samme energien har gjort at vi raserer miljø og natur i et stadig økende tempo. Forrige århundres nær utryddelse av havets største pattedyr, bunntråling som omgjør fruktbar havbunn til marin ørken, avskoging av enorme områder for monokultur av soya: listen av naturødeleggelse vil ingen ende ta. Heggdal vil ha mer av det samme bare uten utslipp av CO2, men fler og fler innser imidlertid at vi må tilstrebe et godt samfunn og gode liv ved bruk av mindre, ikke mer energi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Helge G. Galtrud
Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Espen Emil Thygesen
Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.

Zeshan Ullah Qureshi