Guta som gret
Playground Music
Det er ikkeså veldig langt mellom Geilo og Ål i Hallingdal. Derfor er det sannsynlig at de innesluttede mennene i Stein Torleif Bjellas «Vonde visu» er rollefigurer – og en mannsrolle – som Daniel Kvammen kjenner (igjen) fra egen oppvekst på Geilo. Selv om han tilhører en annen generasjon, en som er enda sikrere enn Bjella på at taushet ikke er gull.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.