Anmeldelse

Blikket nedanfrå

Olav Waastads presentasjon og tolking er ein nesten umenneskeleg skodespelarprestasjon.

Frå eit husvære som treng utlufting, som publikum ser gjennom ein plastskjerm, får vi presentert Oskars liv og utanforskap i eit sterkt oppgjer med Tysklands nære fortid. © FOTO: ØYVIND EIDE Frå eit husvære som treng utlufting, som publikum ser gjennom ein plastskjerm, får vi presentert Oskars liv og utanforskap i eit sterkt oppgjer med Tysklands nære fortid. © FOTO: ØYVIND EIDE

Nationaltheatret.

Av: Günter Grass

Omsett av: Trygve og Aud Greiff.

Dramatisering og regi: Kjersti Horn.

Scenografi: Sven Haraldsson.

Lyddesign: Erik Hedin.

Lysdesign: Marte Elise Stormo.

Med: Olav Waastad.

Då Oskar Matzerath fylte tre år, fekk han ei blekktromme. Samstundes bestemte han seg for å slutte å vekse og å protestere mot alt dei vaksne stod for. Med eit blikk nedanfrå (i dobbel tyding) ser han på og kommenterer samtidas Polen og Tyskland. Og med eit skrik som kan knuse glas og med manipulerande trommespel, får han makt over dei vaksne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturrådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgs­med­lemmer bør få søke støtte fra Kultur­rådet. Unødvendig res­surs­bruk, mener forenings­leder.

Essay

Kjærlighet som skusles bort, anger, sjalusi og selvhat – «Over­ta­lelse» er Jane Austen på sitt beste.

På tampen

Mili­ta­risme styrer igjen alt frå kropps­ideal til hege­mo­niske statar.