Anmeldelse

Blikket nedanfrå

Olav Waastads presentasjon og tolking er ein nesten umenneskeleg skodespelarprestasjon.

Frå eit husvære som treng utlufting, som publikum ser gjennom ein plastskjerm, får vi presentert Oskars liv og utanforskap i eit sterkt oppgjer med Tysklands nære fortid. © FOTO: ØYVIND EIDE Frå eit husvære som treng utlufting, som publikum ser gjennom ein plastskjerm, får vi presentert Oskars liv og utanforskap i eit sterkt oppgjer med Tysklands nære fortid. © FOTO: ØYVIND EIDE

Nationaltheatret.

Av: Günter Grass

Omsett av: Trygve og Aud Greiff.

Dramatisering og regi: Kjersti Horn.

Scenografi: Sven Haraldsson.

Lyddesign: Erik Hedin.

Lysdesign: Marte Elise Stormo.

Med: Olav Waastad.

Då Oskar Matzerath fylte tre år, fekk han ei blekktromme. Samstundes bestemte han seg for å slutte å vekse og å protestere mot alt dei vaksne stod for. Med eit blikk nedanfrå (i dobbel tyding) ser han på og kommenterer samtidas Polen og Tyskland. Og med eit skrik som kan knuse glas og med manipulerande trommespel, får han makt over dei vaksne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kommentar

Det er ikke bare musikkri­tikken som er blitt servil. Det er hele bransjen.

Musikk

Arild Rønsen og flere andre kriti­ker­ve­te­raner savner den frekke musikk­an­mel­deren

Medier

Chat GPT klarer å gjengi innhold bak beta­lingsmur. Det bekymrer DN-redaktør Magnus Aabech, som nå maner til samarbeid mellom mediene.