I god tro

Mangfolds­floppen

Gode intensjoner hjelper ikke når kvinner ikke kan bli imamer.

Rania Jalal Al-Nahi, masterstudent ved Det teologiske fakultet, UiO
INGEN KIRKE: Moskeer har tradisjonelt ikke vært ansvarlige for sjelesorg, skriver Rania Jalal Al-Nahi. Her fra Central Jamaat Ahle Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieINGEN KIRKE: Moskeer har tradisjonelt ikke vært ansvarlige for sjelesorg, skriver Rania Jalal Al-Nahi. Her fra Central Jamaat Ahle Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

I 2019 åpnet Universitetet i Oslo sitt nye masterprogram for religiøse ledere på tvers av tro og livssyn. Målet med masterprogrammet er at studentene skal tilegne seg ferdigheter i samtalepraksis og omsorgsarbeid. Ved endt master skal man sitte på en kompetanse som gir mulighet for stillinger innen helse- og omsorgssektoren, kriminalomsorgen, på universiteter og i forsvaret, for å nevne noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

I god tro

Gyrid Gunnes

Skole­guds­tje­nesten er en over­lev­ning fra enevolds­tiden.

Mina Bai

Freds­av­talen er en fattig trøst for de iranske demon­stran­tene som kjemper for frihet.

Rania Jalal Alnahi

Vi må våge å snakke om hvordan religion og kultur har formet synet på kvinne­krop­pen og mensen.